Det skjedde etter Sauls død, da David var vendt tilbake fra å ha slått amalekittene, at David ble i Siklag i to dager.
På den tredje dagen skjedde det at det kom en mann fra leiren, fra Saul, med sønderrevne klær og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg.
David sa til ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte ham: «Fra Israels leir har jeg unnsluppet.»
Da sa David til ham: «Hva er det som har hendt? Fortell meg det!» Han svarte: «Folket flyktet fra striden, og mange av folket falt og døde. Også Saul og hans sønn Jonatan er døde.»
Da sa David til den unge mannen som meldte det til ham: «Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?»
Den unge mannen som meldte fra til ham, sa: «Det slumpet til at jeg var på Gilboafjellet, og se, Saul støttet seg på spydet sitt, og se, stridsvognene og rytterne innhentet ham.»
Han vendte seg om, så meg og ropte på meg, og jeg sa: «Her er jeg!»
Da sa han til meg: «Hvem er du?» Og jeg svarte ham: «Jeg er en amalekitt.»
Da sa han til meg: Still deg over meg og drep meg! For krampen har grepet meg, for mitt liv er ennå helt i meg.
Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter sitt fall. Jeg tok kronen han hadde på hodet, og armringen han hadde på armen, og har brakt dem hit til min herre.
Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var hos ham.
Og de klaget og gråt og fastet helt til aftenen over Saul og over Jonatan, hans sønn, og over Herrens folk og over Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
Da sa David til den unge mannen som meldte ham dette: «Hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er sønn av en fremmed mann, en amalekitt.»
Da sa David til ham: «Hvordan kunne du ikke frykte å rekke ut din hånd for å ta livet av Herrens salvede?»
David kalte på en av de unge mennene og sa: «Gå fram og hugg ham ned!» Og han slo ham så han døde.
Da sa David til ham: «Ditt blod være over ditt hode! For din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.»
Og David kvad denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
Og han sa at Judas sønner skulle lære Buen; se, den står skrevet i Den rettskafnes bok.
Din pryd, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er heltene falt!
Fortell det ikke i Gat, forkynn det ikke på gatene i Asjkalon, så ikke filisternes døtre skal glede seg, så ikke de uomskårnes døtre skal juble.
Dere Gilboa-fjell! Måtte verken dugg eller regn falle på dere, og la det ikke være marker som bærer offergaver! For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold, uten å være salvet med olje.
Fra falnes blod, fra helters fett vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
Saul og Jonatan, elsket og herlige i sitt liv, og i sin død ble de ikke skilt. Raskere var de enn ørner, sterkere enn løver.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen og prakt, han som satte gullsmykker på klærne deres!
Hvordan har heltene falt midt i striden! Jonatan ligger gjennomboret på dine høyder.
Jeg sørger over deg, min bror Jonatan! Du var meg såre kjær. Underfull var din kjærlighet til meg, mer enn kvinners kjærlighet.
Hvordan er heltene falt, og stridsvåpnene gått tapt!