Og Herren sa til Moses: «Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg!»
For hvis du nekter å la dem dra og fremdeles holder dem fast,
se, Herrens hånd kommer over buskapen din på marken, over hestene, over eslene, over kamelene, over storfeet og over småfeet – en meget svær pest.
Men Herren skal gjøre skille mellom Israels buskap og egypternes buskap, og ikke noe av alt det som tilhører Israels barn, skal dø.
Og Herren fastsatte en tid og sa: «I morgen vil Herren gjøre dette i landet.»
Dagen etter gjorde Herren dette, og alt egypternes kveg døde, men av Israels barns kveg døde ikke ett eneste dyr.
Da sendte Farao bud, og se, ikke et eneste dyr av Israels buskap var dødt. Men Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.
Da sa Herren til Moses og Aron: «Ta hendene fulle av sot fra smelteovnen, og Moses skal kaste det mot himmelen for Faraos øyne.»
Det skal bli til støv over hele Egypts land, og på mennesker og dyr skal det bli til byller som bryter ut med blemmer i hele Egypts land.
Så tok de sot fra smelteovnen og trådte fram for Farao, og Moses kastet det opp mot himmelen. Da ble det til byller som brøt ut med blemmer på mennesker og dyr.
Og magikerne kunne ikke stå framfor Moses på grunn av byllene, for byllene var på magikerne og på alle egypterne.
Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik som Herren hadde sagt til Moses.
Da sa Herren til Moses: «Stå tidlig opp i morgen og still deg fram for Farao, og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Send mitt folk, så de kan tjene meg!»
For denne gangen sender jeg alle mine plager mot ditt hjerte og mot dine tjenere og mot ditt folk, for at du skal kjenne at ingen er som jeg på hele jorden.
For nå hadde jeg rakt ut min hånd og slått deg og ditt folk med pest, så du ville blitt utryddet fra jorden.
Men sannelig, nettopp derfor har jeg latt deg bli stående, for å vise deg min makt, og for at mitt navn skal bli kunngjort over hele jorden.
Du setter deg fremdeles opp mot mitt folk og vil ikke la dem dra.
Se, i morgen på denne tid lar jeg et meget tungt haglvær regne ned, som det aldri har vært maken til i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt og helt til nå.
Send nå bud og bring buskapen din og alt du har på marken i sikkerhet! Alle mennesker og dyr som finnes på marken og ikke blir samlet i hus – over dem skal haglet falle, og de skal dø.
Den blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap flykte inn i husene.
Men den som ikke la seg Herrens ord på hjerte, lot sine tjenere og sin buskap bli ute på marken.
Da sa Herren til Moses: «Rekk din hånd opp mot himmelen, så skal det komme hagl i hele Egypts land, over mennesker og dyr og over alle markens urter i Egypts land.»
Og Moses rakte sin stav opp mot himmelen, og Herren ga torden og hagl. Ild fór ned til jorden, og Herren lot hagl regne over Egypts land.
Det kom hagl, og ild som flammet opp midt i haglet, så voldsomt at det aldri hadde vært maken i hele Egypts land siden det ble et folk.
Og i hele Egypts land slo haglet alt som var på marken, fra menneske til dyr; alle markens urter slo haglet, og alle markens trær brøt det i stykker.
Bare i Gosens land, der Israels barn var, falt det ikke hagl.
Da sendte Farao bud og kalte på Moses og Aron og sa til dem: «Denne gangen har jeg syndet. Herren er den rettferdige, og jeg og mitt folk er de skyldige.»
Be til Herren! Det er nok med Guds torden og hagl. Da vil jeg la dere dra, og dere skal ikke bli værende lenger.
Moses sa til ham: «Når jeg går ut av byen, vil jeg bre ut mine hender til Herren. Tordenen skal opphøre, og haglet skal ikke være mer, for at du skal vite at jorden hører Herren til.»
Men du og dine tjenere, jeg vet at dere ennå ikke frykter Herren Gud.
Linet og bygget ble slått ned, for bygget sto i aks og linet i knopp.
Men hveten og spelten ble ikke slått ned, for de var sentmodne.
Og Moses gikk bort fra Farao og ut av byen, og han bredte ut hendene sine mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke lenger ned på jorden.
Da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, fortsatte han å synde og forherdet sitt hjerte, både han og hans tjenere.
Og Faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke Israels barn dra, slik Herren hadde talt ved Moses.