Deretter gikk Moses og Aron inn til Farao og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde høytid for meg i ørkenen!»
Men Farao sa: «Hvem er Herren, at jeg skulle lyde hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og heller ikke vil jeg la Israel dra.»
Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd.
Men kongen av Egypt sa til dem: «Hvorfor drar dere, Moses og Aron, folket bort fra dets arbeid? Gå til byrdene deres!»
Så sa Farao: «Se, landets folk er nå tallrikt, og dere vil la dem hvile fra sine byrder!»
Og samme dag befalte Farao slavedriverne over folket og sine oppsynsmenn og sa:
Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein, som før. De skal selv gå og sanke seg halm.
Men den samme mengden murstein som de har laget hittil, skal dere pålegge dem; dere skal ikke trekke noe fra. For de er late; derfor roper de og sier: «La oss gå og ofre til vår Gud!»
La arbeidet tynge på mennene, så de må arbeide med det og ikke gir akt på løgnaktige ord.
Da gikk folkets slavedrivere og oppsynsmenn ut og sa til folket: «Så sier Farao: Jeg gir dere ikke halm.»
Gå selv og hent dere halm der dere kan finne den, for ingenting skal trekkes fra deres arbeid.
Da spredte folket seg over hele Egypts land for å sanke stubb til halm.
Og arbeidsfogdene drev på og sa: «Fullfør arbeidet deres, dagsverket for hver dag, slik som da dere hadde halm!»
Og oppsynsmennene for Israels barn, som Faraos arbeidsfogder hadde satt over dem, ble slått. Arbeidsfogdene sa: «Hvorfor har dere ikke fullført den fastsatte mengden teglstein, slik som før, verken i går eller i dag?»
Da gikk oppsynsmennene for Israels barn og ropte til Farao: «Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?»
Dine tjenere får ikke halm, og likevel sier de til oss: «Lag murstein!» Se, dine tjenere blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.
Men han sa: Dovne er dere, dovne! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
Gå nå og arbeid! Halm skal ikke gis dere, men det fastsatte tallet på murstein skal dere levere.
Israels barns tilsynsmenn så at de var ille ute da det ble sagt: «Dere skal ikke minske noe på den daglige mengden av mursteinene deres.»
Da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som stod der for å møte dem.
Og de sa til dem: «Måtte Herren se til dere og dømme, fordi dere har gjort oss forhatt i Faraos og hans tjeneres øyne, og lagt et sverd i hånden deres til å drepe oss!»
Da vendte Moses seg igjen til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du gjort så ille mot dette folket? Hvorfor har du da sendt meg?»
For helt siden jeg gikk inn til Farao for å tale i ditt navn, har han handlet ondt mot dette folket, og du har slett ikke fridd ut ditt folk.