Og Herren sa til Moses: «Hugg deg ut to steintavler, liksom de første, så vil jeg skrive på tavlene de ordene som sto på de første tavlene, de som du slo i stykker.»
Vær klar til i morgen tidlig. Gå opp på Sinaifjellet om morgenen, og still deg fram for meg der på toppen av fjellet.
Ingen må stige opp sammen med deg, og ingen må heller vise seg på hele fjellet; heller ikke må småfe eller storfe beite foran det fjellet.
Så hogg han ut to steintavler, like de første. Og Moses sto tidlig opp om morgenen og steg opp på Sinai-fjellet, slik Herren hadde befalt ham, og han tok to steintavler i sin hånd.
Og Herren steg ned i skyen og stilte seg der hos ham og ropte ut Herrens navn.
Og Herren gikk forbi hans ansikt og ropte: «Herren, Herren, en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn (trofast paktskjærlighet) og sannhet,
som bevarer miskunn mot tusen ledd, som tilgir misgjerning, overtredelse og synd, men som slett ikke lar den skyldige gå ustraffet; som hjemsøker fedrenes misgjerning på barn og på barnebarn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd.»
Da skyndte Moses seg, bøyde seg til jorden og tilba.
Og han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så la Herren gå i vår midte; for det er et stivnakket folk. Tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss som din arv.»
Han sa: «Se, jeg slutter en pakt. For øynene på hele ditt folk vil jeg gjøre underfulle gjerninger, slike som aldri er blitt skapt på hele jorden eller blant noe folkeslag. Hele det folket du lever midt iblant, skal se Herrens verk; for det er fryktinngytende, det jeg gjør med deg.»
Hold fast på det jeg befaler deg i dag! Se, jeg vil drive ut foran deg amorittene, kanaaneerne, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene.
Vokt deg så du ikke slutter pakt med innbyggerne i det landet du kommer til, så de ikke blir en snare i din midte.
Men dere skal rive ned deres altre, slå i stykker deres steinstøtter og hugge ned deres asjerastøtter.
For du skal ikke tilbe noen annen gud, for Herrens navn er Nidkjær; en nidkjær Gud er han.
Vokt deg så du ikke slutter pakt med dem som bor i landet. For når de driver hor med sine guder og ofrer til dem, vil de innby deg, og du vil spise av ofrene deres.
Og tar du hustruer fra deres døtre til dine sønner, da driver deres døtre hor med sine guder og får dine sønner til å drive hor med deres guder.
Støpte guder skal du ikke lage deg.
De usyrede brøds høytid skal du holde. I sju dager skal du spise usyret brød, slik jeg har befalt deg, på den fastsatte tid i måneden abib, for i måneden abib dro du ut av Egypt.
Alt som åpner morslivet, hører meg til, og alt ditt fe av hankjønn, det førstefødte av storfe og småfe.
Men det førstefødte av et esel skal du løse ut med et lam; dersom du ikke løser det ut, skal du brekke nakken på det. Hver førstefødt blant sønnene dine skal du løse ut. Og ingen skal vise seg tomhendt for mitt ansikt.
Seks dager skal du arbeide, men på den sjuende dagen skal du hvile; i pløyetiden og i høsttiden skal du hvile.
Ukenes høytid skal du holde med førstegrøden av hvetehøsten, og innsamlingens høytid ved årets omgang.
Tre ganger om året skal alle menn hos deg vise seg for Herrens, Israels Guds åsyn.
For jeg vil drive ut folkeslag foran deg og utvide dine grenser, og ingen skal begjære ditt land når du går opp for å tre fram for Herren din Guds åsyn tre ganger om året.
Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød, og påskehøytidens slaktoffer skal ikke bli liggende natten over til morgenen.
Det første av førstegrøden fra jorden din skal du bringe til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.
Og Herren sa til Moses: «Skriv ned disse ordene, for i samsvar med disse ordene har jeg sluttet en pakt med deg og med Israel.»
Og han var der hos Herren i førti dager og førti netter; han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Og han skrev på tavlene paktens ord, de ti ord.
Da Moses steg ned fra Sinaifjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, idet han gikk ned fra fjellet, visste ikke Moses at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
Og Aron og alle Israels barn så Moses, og se, huden i ansiktet hans strålte; og de fryktet for å komme nær ham.
Da kalte Moses på dem, og Aron og alle høvdingene i menigheten vendte tilbake til ham, og Moses talte til dem.
Deretter trådte alle Israels barn fram, og han påla dem alt det Herren hadde talt med ham på Sinaifjellet.
Da Moses hadde talt ferdig med dem, la han et slør over ansiktet sitt.
Når Moses gikk inn for Herrens ansikt for å tale med ham, tok han sløret av til han gikk ut. Og når han kom ut, talte han til Israels barn det han ble påbudt.
Og Israels barn så Moses' ansikt, at huden på Moses' ansikt strålte; og Moses la sløret tilbake over ansiktet sitt, inntil han gikk inn for å tale med ham.