Herren sa til Moses: «Én plage til vil jeg la komme over Farao og over Egypt. Deretter skal han la dere dra herfra. Når han lar dere dra for godt, skal han sannelig drive dere herfra.»
Tal nå så folket hører det, at hver mann skal be sin nabo og hver kvinne sin nabokvinne om gjenstander av sølv og gjenstander av gull.
Og Herren ga folket gunst i egypternes øyne. Også mannen Moses var meget stor i landet Egypt, både i Faraos tjeneres øyne og i folkets øyne.
Og Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatt går jeg ut midt i Egypt.
Og alle førstefødte i Egypts land skal dø, fra den førstefødte hos Farao, som sitter på sin trone, til den førstefødte hos trellkvinnen som står bak håndkvernen, og alt førstefødt blant buskapen.
Og det skal bli et stort skrik i hele Egypts land, som det aldri har vært maken til, og som det heller aldri mer skal bli.
Men blant alle Israels barn skal ikke en hund røre sin tunge, verken mot folk eller fe, så dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
Da skal alle disse tjenerne dine komme ned til meg og bøye seg for meg og si: «Dra ut, du og hele folket som følger deg!» Og etter det skal jeg dra ut. Så gikk han ut fra Farao i brennende harme.
Og Herren sa til Moses: «Farao skal ikke høre på dere, for at mine under skal bli mange i Egypts land.»
Og Moses og Aron gjorde alle disse underne foran Farao, men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra ut av sitt land.