Og da Salomo hadde fullført sin bønn, falt ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofrene, og Herrens herlighet fylte huset.
Og prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
Og alle Israels barn så ilden komme ned og Herrens herlighet over huset. Da bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, og de tilba og lovet Herren: «For han er god, for evig varer hans miskunn.»
Og kongen og hele folket ofret slaktoffer for Herrens åsyn.
Kong Salomo ofret tjueto tusen storfe og hundre og tjue tusen småfe som slaktoffer. Slik innviet kongen og hele folket Guds hus.
Og prestene sto på sine poster, og levittene sto med Herrens musikkinstrumenter, som kong David hadde laget for å takke Herren, for evig varer hans miskunn, idet de fremførte Davids lovsang ved deres hånd. Og prestene blåste i trompeter rett overfor dem, og hele Israel sto.
Og Salomo helliget den midtre delen av forgården som var foran Herrens hus, for der ofret han brennofrene og fettstykkene av fredsofrene; for bronsealteret som Salomo hadde laget, kunne ikke romme brennofferet, grødeofferet og fettstykkene.
På den tiden feiret Salomo høytiden i sju dager, og hele Israel med ham, en overmåte stor forsamling, helt fra Lebo-Hamat til Egypterbekken.
Og på den åttende dagen holdt de en festforsamling; for de hadde feiret alterets innvielse i sju dager og høytiden i sju dager.
På den tjuetredje dagen i den sjuende måneden lot han folket dra til teltene sine, glade og vel til mote over det gode Herren hadde gjort mot David og Salomo og mot Israel, sitt folk.
Så fullførte Salomo Herrens hus og kongens hus. Og alt det Salomo hadde på hjertet å gjøre i Herrens hus og i sitt eget hus, det lyktes for ham.
Da viste Herren seg for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og utvalgt dette stedet til et offerhus for meg.
Om jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, eller om jeg befaler gresshopper å fortære landet, eller om jeg sender pest blant mitt folk,
og mitt folk, som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og vender om fra sine onde veier, da vil jeg høre fra himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.
Nå skal mine øyne være åpne og mine ører lytte til bønnen på dette stedet.
Og nå har jeg utvalgt og helliget dette huset, for at mitt navn skal være der til evig tid; og mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
Og du, om du vandrer for mitt åsyn slik din far David vandret, og gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og lover,
da vil jeg la din kongetrone stå fast, slik jeg inngikk en pakt med din far David da jeg sa: Det skal aldri mangle deg en mann som hersker over Israel.
Men hvis dere vender dere bort og forlater mine forskrifter og mine bud, som jeg har lagt fram for dere, og går og tjener andre guder og tilber dem,
så vil jeg rykke dem opp fra mitt land, som jeg har gitt dem; og dette huset, som jeg har helliget til mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn og gjøre det til et ordspråk og et spottord blant alle folk.
Og dette huset, som var så opphøyd, skal hver den som går forbi det, bli forferdet og si: «Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?»
Da skal de si: Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av Egypts land, og holdt seg til andre guder, bøyde seg for dem og tjente dem; derfor har han ført all denne ulykken over dem.