Og hele Judas folk tok Ussia, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge i hans far Amasjas sted.
Det var han som bygde Elot og førte det tilbake til Juda, etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos sine fedre.
Ussia var seksten år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtito år i Jerusalem. Hans mor het Jekolja; hun var fra Jerusalem.
Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, i ett og alt slik hans far Amasja hadde gjort.
Og han søkte Gud i Sakarjas dager, han som hadde innsikt i Guds syner. Og i de dager han søkte Herren, ga Gud ham fremgang.
Han dro ut og stred mot filisterne og brøt ned muren i Gat, muren i Jabne og muren i Asjdod; og han bygde byer i Asjdod og blant filisterne.
Gud hjalp ham mot filisterne og mot araberne som bodde i Gur-Baal, og mot meunittene.
Og ammonittene ga gaver til Ussia, og hans navn nådde helt til inngangen til Egypt, for han ble overmåte mektig.
Og Ussia bygde tårn i Jerusalem ved Hjørneporten, ved Dalporten og ved Vinkelen, og han befestet dem.
Han bygde tårn i ørkenen og hogg ut mange brønner, for han hadde store buskaper både i lavlandet og på sletten. Han hadde også jordbrukere og vingårdsmenn i fjellene og i det fruktbare landet, for han elsket jorden.
Ussia hadde en krigsdyktig hær som dro ut i strid i avdelinger, etter tallet på mønstringen deres ved skriveren Jeiel og tilsynsmannen Maaseja, under ledelse av Hananja, en av kongens høvdinger.
Det samlede tallet på overhodene for fedrenehusene, de tapre stridsmennene, var to tusen og seks hundre.
Og under deres ledelse stod en hærstyrke på tre hundre og sju tusen fem hundre mann, som førte krig med mektig kraft for å hjelpe kongen mot fienden.
Ussia utrustet hele hæren med skjold, spyd, hjelmer, brynjer, buer og slyngesteiner.
I Jerusalem laget han sinnrike maskiner, uttenkt av oppfinnere, til å stå på tårnene og på murhjørnene for å skyte med piler og store steiner. Og hans navn nådde vidt omkring, for han fikk underfull hjelp inntil han ble mektig.
Men da han var blitt mektig, ble hans hjerte hovmodig, så han handlet til sin egen undergang. Han handlet troløst mot Herren sin Gud og trådte inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.
Men presten Asarja gikk inn etter ham, og med ham åtti av Herrens prester, modige menn.
De stilte seg opp mot kong Ussia og sa til ham: «Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, som er helliget til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har handlet troløst, og det skal ikke bli deg til ære fra Herren Gud.»
Da ble Ussia rasende. Han holdt et røkelseskar i hånden for å brenne røkelse, og mens han raste mot prestene, slo spedalskheten ut i pannen hans, der han sto foran prestene i Herrens hus ved røkelsesalteret.
Ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte seg mot ham, og se, han var spedalsk i pannen. De drev ham i hast bort derfra, og selv skyndte han seg også å komme seg ut, for Herren hadde rammet ham.
Kong Ussia var spedalsk helt til sin dødsdag. Han bodde i et særskilt hus som spedalsk, for han var utestengt fra Herrens hus. Hans sønn Jotam styrte kongens hus og dømte folket i landet.
Resten av historien om Ussia, fra først til sist, har profeten Jesaja, sønn av Amots, skrevet ned.
Og Ussia la seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham hos hans fedre på gravmarken som tilhørte kongene; for de sa: «Han er spedalsk.» Og hans sønn Jotam ble konge i hans sted.