I kong Jeroboams attende år ble Abia konge over Juda.
Tre år regjerte han i Jerusalem. Hans mors navn var Mikaja, datter av Uriel fra Gibea. Og det var krig mellom Abia og Jeroboam.
Abia begynte krigen med en hær av djerve stridsmenn, fire hundre tusen utvalgte menn. Og Jeroboam stilte opp til strid mot ham med åtte hundre tusen utvalgte menn, djerve stridsmenn.
Da reiste Abia seg på Semarajim-fjellet, som ligger i Efraims fjelland, og sa: «Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!
Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David for evig, til ham og hans sønner, ved en saltpakt?
Men Jeroboam, Nebats sønn, Salomos, Davids sønns tjener, reiste seg og gjorde opprør mot sin herre.
Og det samlet seg om ham løse folk og nidinger, og de satte seg opp mot Rehabeam, Salomos sønn. Men Rehabeam var ung og svak i hjertet og maktet ikke å stå seg mot dem.
Og nå sier dere at dere kan stå imot Herrens rike, som er i Davids sønners hånd, fordi dere er en stor hop og har med dere gullkalvene som Jeroboam laget til guder for dere.
Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Arons sønner og levittene, og innsatt egne prester for dere selv, slik folkene i landene gjør? Enhver som kommer for å fylle sin hånd med en ung okse og sju værer, blir prest for dem som ikke er guder.
Men vi – Herren er vår Gud, og vi har ikke forlatt ham. Prestene som tjener Herren, er Arons sønner, og levittene utfører sitt arbeid.
Hver morgen og hver aften brenner de brennoffer for Herren og velluktende røkelse; de legger fram skuebrød på det rene bordet, og gull-lysestaken med dens lamper tenner de hver aften. For vi tar vare på det Herren vår Gud har pålagt oss, men dere har forlatt ham.
Se, med oss i spissen er Gud, og hans prester med alarmtrompetene for å blåse alarm mot dere. Israels barn, strid ikke mot Herren, deres fedres Gud, for det vil ikke lykkes for dere.»
Men Jeroboam lot bakholdet gå rundt for å komme bak dem. Slik sto de foran Juda, og bakholdet var bak dem.
Da Juda vendte seg om, se, da hadde de kampen både foran og bak seg. Da ropte de til Herren, og prestene blåste i trompetene.
Og Judas menn løftet et krigsrop. Og da Judas menn løftet krigsropet, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
Israels barn flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.
Og Abia og hans folk slo dem i et stort slag, og fem hundre tusen utvalgte menn av Israel falt som drepte.
Slik ble Israels barn ydmyket på den tiden, men Judas barn ble sterke, fordi de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
Abia forfulgte Jeroboam og inntok fra ham byene Betel med tilhørende småbyer, Jesjana med tilhørende småbyer og Efron med tilhørende småbyer.
Jeroboam kom ikke til krefter mer i Abias dager. Og Herren slo ham så han døde.
Men Abia ble mektig. Han tok seg fjorten koner og fikk tjueto sønner og seksten døtre.
Resten av det som er å fortelle om Abia, hans ferd og hans ord, står skrevet i profeten Iddos utlegning.
Og Abia la seg til hvile hos sine fedre, og de gravla ham i Davidsbyen. Og hans sønn Asa ble konge i hans sted. I hans dager hadde landet ro i ti år.