Profeten Elisja kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: «Spenn beltet om livet, ta denne oljekrukken i hånden og gå til Ramot i Gilead!
Når du kommer dit, skal du se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji. Gå inn og få ham til å reise seg fra brødrene sine, og før ham inn i det innerste rommet.
Ta så oljekrukken og hell den over hodet hans og si: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel. Så skal du åpne døren og flykte, og ikke drøye.»
Så gikk den unge mannen, profetens tjener, til Ramot i Gilead.
Da han kom, se, der satt hærførerne. Han sa: «Jeg har et ord til deg, hærfører.» Da sa Jehu: «Til hvem av oss alle?» Han svarte: «Til deg, hærfører.»
Da reiste han seg og gikk inn i huset. Han helte oljen over hodet hans og sa til ham: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.
Du skal slå din herre Ahabs hus, så jeg kan hevne blodet til mine tjenere profetene og blodet til alle Herrens tjenere på Jesabel.
Og hele Ahabs hus skal gå til grunne. Jeg vil utrydde fra Ahab hver mann, både fange og fri i Israel.
Jeg vil gjøre Ahabs hus som huset til Jeroboam, Nebats sønn, og som huset til Basja, Ahias sønn.
Og Jesabel skal hundene ete på Jisreels mark, og ingen skal begrave henne.» Så åpnet han døren og flyktet.
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, spurte de ham: «Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg?» Han svarte dem: «Dere kjenner jo mannen og pratet hans.»
Men de sa: «Det er løgn! Fortell oss det nå!» Da sa han: «Slik og slik talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.»
Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham på selve trappetrinnene. Så blåste de i hornet og ropte: «Jehu er konge!»
Slik sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji, seg mot Joram. Joram holdt vakt ved Ramot i Gilead, han og hele Israel, mot Hasael, kongen av Aram.
Men kong Joram hadde vendt tilbake for å la seg lege i Jisreel for sårene som arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, Arams konge. Da sa Jehu: «Hvis det er deres vilje, la ingen flyktning slippe ut av byen for å gå og melde det i Jisreel.»
Så steg Jehu opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der; og Ahasja, kongen av Juda, var dratt ned for å se til Joram.
Vekteren som sto på tårnet i Jisreel, så Jehus flokk komme og sa: «Jeg ser en flokk!» Da sa Joram: «Ta en rytter og send ham i møte med dem, og la ham si: ‘Er det fred?’»
Rytteren red ham i møte og sa: «Så sier kongen: Er det fred?» Jehu svarte: «Hva har du med fred å gjøre? Snu om og følg etter meg!» Vaktmannen meldte: «Sendebudet har nådd fram til dem, men han vender ikke tilbake.»
Da sendte han en annen rytter. Da han kom til dem, sa han: «Så sier kongen: Er det fred?» Jehu svarte: «Hva har du med fred å gjøre? Snu om og følg etter meg!»
Vaktmannen meldte og sa: «Han har nådd fram til dem, men kommer ikke tilbake. Og kjøringen er som kjøringen til Jehu, Nimsjis sønn, for han kjører som en galning.»
Da sa Joram: «Spenn for!» Og de spente for vognen hans. Så dro Joram, Israels konge, og Ahasja, Judas konge, ut, hver i sin vogn. De dro Jehu i møte og fant ham på jisre'elitten Nabots mark.
Da Joram så Jehu, sa han: «Er det fred, Jehu?» Han svarte: «Hva slags fred kan det være, så lenge din mor Jesabel holder på med sitt hor og sine mange trolldomskunster?»
Da vendte Joram om og flyktet, og han ropte til Ahasja: «Svik, Ahasja!»
Men Jehu spente buen og rammet Joram mellom armene, så pilen gikk ut gjennom hjertet hans, og han sank sammen i vognen sin.
Da sa han til sin høvedsmann Bidkar: «Kast ham på jordstykket til jisre'elitten Nabot! For husk hvordan jeg og du red side om side etter hans far Ahab, da Herren forkynte dette domsordet mot ham:
Sannelig, Nabots blod og hans sønners blod så jeg i går, lyder det fra Herren, og jeg skal gjengjelde deg på denne marken, lyder det fra Herren. Ta ham nå og kast ham på marken, etter Herrens ord.»
Da Ahasja, kongen i Juda, så dette, flyktet han langs veien til Bet-ha-Gan. Men Jehu satte etter ham og ropte: «Slå også ham ned i vognen!» De slo ham i Gur-kleven ved Jibleam, og han flyktet til Megiddo og døde der.
Hans tjenere kjørte ham til Jerusalem og begravde ham i hans grav hos hans fedre i Davidsbyen.
I det ellevte året til Joram, Ahabs sønn, ble Ahasja konge over Juda.
Så kom Jehu til Jisreel. Da Jesabel hørte det, sminket hun sine øyne, smykket sitt hode og så ut gjennom vinduet.
Da Jehu kom inn gjennom porten, sa hun: «Er det fred, Simri, din herres morder?»
Han løftet sitt ansikt mot vinduet og sa: «Hvem er med meg? Hvem?» Da så to-tre hoffmenn ut til ham.
Han sa: «Styrt henne ned!» Og de styrtet henne ned, så blodet hennes sprutet på veggen og på hestene; og han tråkket henne ned.
Så gikk han inn og spiste og drakk. Så sa han: «Se til denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.»
Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hodeskallen, føttene og hendene.
De vendte tilbake og fortalte ham det. Da sa han: «Det er Herrens ord, som han talte ved sin tjener tisjbitten Elia, da han sa: På Jisreels mark skal hundene ete Jesabels kjøtt.
Og Jesabels lik skal bli som møkk på marken i Jisreels jordstykke, så ingen kan si: Dette er Jesabel.»