I det syttende året til Pekah, Remaljas sønn, ble Ahas, Jotams sønn, konge over Juda.
Ahas var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens, hans Guds øyne, som David, hans far.
Han vandret på Israels kongers vei; ja, han lot til og med sin sønn gå gjennom ilden, etter vederstyggelighetene til de folkeslagene som Herren hadde drevet ut foran Israels barn.
Han ofret og brente røkelse på offerhaugene og på høydene og under hvert grønt tre.
Da dro Resin, kongen av Aram, og Pekah, Remaljas sønn, Israels konge, opp til Jerusalem for å føre krig. De beleiret Ahas, men de maktet ikke å overvinne ham.
På den tiden vant Resin, kongen av Aram, Elat tilbake til Aram og drev jødene ut av Elat. Og edomitter kom til Elat og bosatte seg der, og de bor der den dag i dag.
Da sendte Ahas sendebud til Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, og sa: «Jeg er din tjener og din sønn. Dra opp og frels meg fra hånden til kongen av Aram og fra hånden til Israels konge, som har reist seg mot meg.»
Og Ahas tok sølvet og gullet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus, og sendte det som gave til kongen av Assyria.
Og assyrerkongen hørte på ham. Assyrerkongen dro opp mot Damaskus, inntok byen og bortførte folket til Kir, og Resin drepte han.
Kong Ahas dro til Damaskus for å møte assyrerkongen Tiglat-Pileser. Da han så alteret i Damaskus, sendte kong Ahas en tegning av alteret og en modell av det, etter hele dets utførelse, til presten Uria.
Og presten Uria bygde alteret. I samsvar med alt det kong Ahas hadde sendt fra Damaskus, slik gjorde presten Uria det, før kong Ahas kom tilbake fra Damaskus.
Da kongen kom fra Damaskus og så alteret, trådte han fram til det og ofret på det.
Og han brente sitt brennoffer og sitt grødeoffer, helte ut sitt drikkoffer og stenket blodet av sine fredsoffer på alteret.
Men bronsealteret som sto for Herrens åsyn, flyttet han bort fra forsiden av huset, fra plassen mellom alteret og Herrens hus, og satte det på nordsiden av alteret.
Kong Ahas bød presten Uria: «På det store alteret skal du brenne morgenbrennofferet og aftengrødeofferet, kongens brennoffer og hans grødeoffer, og brennofferet for hele folket i landet og deres grødeoffer og drikkoffer. Alt blodet av brennofferet og alt blodet av slaktofferet skal du stenke på det. Men bronsealteret skal være for meg til å søke råd ved.»
Og presten Uria gjorde alt det som kong Ahas hadde befalt.
Kong Ahas skar av sideplatene på understellene og tok vaskefatet ned fra dem. Han tok også havet ned fra bronseoksene som sto under det, og satte det på et steingulv.
Og den overbygde sabbatsgangen som de hadde bygd i huset, og kongens ytre inngang, flyttet han i Herrens hus for assyrerkongens skyld.
Resten av historien om Ahas, alt det han gjorde, står ikke det skrevet i krønikeboken til Judas konger?
Og Ahas la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet hos sine fedre i Davidsbyen, og hans sønn Hiskia ble konge i hans sted.