Til sangmesteren. Etter «Liljer». Av Korahs sønner. En læresalme. En sang om kjærlighet.
Mitt hjerte strømmer over med gode ord; jeg sier: Mitt verk er for kongen; min tunge er en dyktig skrivers penn.
Du er den fagreste blant menneskenes barn, ynde er utøst over dine lepper; derfor har Gud velsignet deg for evig.
Spenn ditt sverd ved hoften, du veldige, i din høyhet og din herlighet!
Dra seierrik fram i din herlighet, rid ut for sannhetens og den ydmyke rettferdighetens sak! La din høyre hånd lære deg fryktinngytende gjerninger.
Dine piler er skarpe, folkeslag faller under deg; de treffer kongens fiender i hjertet.
Din trone, Gud, står for evig og alltid; rettferdighetens kongsstav er ditt rikes kongsstav.
Du elsker rettferd og hater ondskap; derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre.
Av myrra, aloe og kassia dufter alle dine klær; fra elfenbenspalasser fryder strengelek deg.
Kongsdøtre er blant dine dyrebare; dronningen står ved din høyre hånd i gull fra Ofir.
Hør, datter, og se, og bøy ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus.
La kongen begjære din skjønnhet; for han er din herre, bøy deg for ham!
Og Tyrus' datter skal søke din gunst med gaver, de rike blant folket.
Overmåte herlig er kongsdatteren der inne; hennes kledning er gjennomvevd med gull.
I broderte klær ledes hun fram til kongen; jomfruer, hennes venninner som følger henne, føres inn til deg.
De ledes fram med fryd og jubel, de trer inn i kongens slott.
I dine fedres sted skal dine sønner være; du skal sette dem til fyrster over hele jorden.
Jeg vil gjøre ditt navn kjent gjennom alle slekter; derfor skal folkene prise deg for evig og alltid.