Og da de nærmet seg Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine av sted.
Og han sier til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger rett overfor dere, og straks dere kommer inn i den, skal dere finne en fole bundet, som ikke noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit!»
Og dersom noen sier til dere: «Hvorfor gjør dere dette?», skal dere si: «Herren har bruk for den, og han sender den straks hit.»
Og de gikk av sted og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten, og de løste den.
Og noen av dem som sto der, sa til dem: «Hva gjør dere? Løser dere folen?»
Men de sa til dem slik Jesus hadde befalt, og de lot dem gå.
Og de førte folen til Jesus og la klærne sine på den, og han satte seg på den.
Mange bredte kappene sine på veien, mens andre hogg løvkvister fra trærne og bredte dem på veien.
Og de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!»
Velsignet være vår far Davids rike som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
Og Jesus gikk inn i Jerusalem og inn i tempelet. Og da han hadde sett seg omkring overalt, og det allerede var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.
Dagen etter, da de gikk ut fra Betania, ble han sulten.
Og da han langt borte så et fikentre som hadde blad, gikk han dit for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Og da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke fikentid.
Og Jesus tok til orde og sa til det: «Aldri i evighet skal noen mer spise frukt av deg!» Og disiplene hans hørte det.
Og de kom til Jerusalem. Jesus gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i tempelet, og han veltet pengevekslernes bord og stolene til dem som solgte duer.
Og han tillot ikke at noen bar et kar gjennom tempelet.
Og han underviste og sa til dem: «Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule.»
Og de skriftlærde og overprestene hørte det, og de søkte etter hvordan de kunne rydde ham av veien. For de fryktet ham, fordi hele folkemengden var slått av forundring over hans lære.
Og da det ble aften, gikk han ut av byen.
Og da de tidlig om morgenen gikk forbi, så de at fikentreet var visnet fra roten av.
Og Peter husket det og sa til ham: «Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet.»
Og Jesus svarte og sa til dem: «Ha tro til Gud!»
For sannelig sier jeg dere: Den som sier til dette fjellet: «Løft deg opp og kast deg i havet!» og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, skjer, for ham skal det bli det han sier.
Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønn, tro at dere har fått det, så skal det bli deres.
Og når dere står og ber, så tilgi om dere har noe imot noen, for at også deres Far i himmelen skal tilgi dere deres overtredelser.
Men dersom dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres overtredelser.
Og de kom igjen til Jerusalem. Og mens han gikk omkring i tempelet, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste til ham.
Og de sa til ham: Med hvilken myndighet gjør du dette, og hvem har gitt deg denne myndigheten til å gjøre dette?
Men Jesus svarte og sa til dem: «Jeg vil også spørre dere om én ting. Svar meg, så skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.»
Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg!
Og de overveide seg imellom og sa: «Om vi sier: ‘Fra himmelen’, vil han si: ‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’»
Men skal vi si: «Fra mennesker»? – De fryktet folket, for alle mente at Johannes virkelig var en profet.
Og de svarte og sa til Jesus: «Vi vet ikke.» Da svarte Jesus og sa til dem: «Heller ikke jeg sier til dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.»