Og Herren talte til Moses på Sinai-fjellet og sa:
Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg gir dere, skal landet ha en sabbatshvile for Herren.
Seks år skal du så din åker, og seks år skal du beskjære din vingård og samle inn dens grøde.
Men i det sjuende året skal det være en sabbat med fullstendig hvile for landet, en sabbat for Herren. Din åker skal du ikke så, og din vingård skal du ikke beskjære.
Det selvgrodde etter din høst skal du ikke høste, og druene på din ubeskårne vinstokk skal du ikke sanke; et sabbatsår skal det være for landet.
Og landets sabbat skal være til føde for dere – for deg og din slave og din slavekvinne, for din dagleier og for den fremmede som bor hos deg.
Og for buskapen din og for de ville dyrene som er i landet ditt, skal all dens grøde være til føde.
Du skal telle deg fram sju sabbatsår, sju ganger sju år, så dagene i de sju sabbatsårene blir førtini år.
Så skal du la et gjallende horn lyde i den sjuende måneden, på den tiende dagen i måneden; på soningsdagen skal dere la hornet lyde over hele landet deres.
Og dere skal hellige det femtiende året og utrope frihet i landet for alle som bor der. Et jubelår skal det være for dere. Da skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom, og hver til sin slekt skal dere vende tilbake.
Et jubelår skal det femtiende året være for dere. Dere skal ikke så, og dere skal ikke høste det som vokser av seg selv, og ikke sanke druene fra de ubeskårne vinstokkene.
For det er et jubelår; hellig skal det være for dere. Av marken skal dere spise dens grøde.
I dette jubelåret skal dere vende tilbake, hver mann til sin eiendom.
Når dere selger noe til en landsmann eller kjøper noe av hans hånd, skal ingen av dere gjøre sin bror urett.
Etter tallet på år etter jubelåret skal du kjøpe av din neste; etter tallet på avlingsår skal han selge til deg.
Alt etter som årene er mange, skal du øke kjøpesummen, og alt etter som årene er få, skal du minske kjøpesummen; for det er antall avlinger han selger deg.
Ingen av dere skal gjøre sin neste urett, men du skal frykte din Gud; for jeg er Herren deres Gud.
Dere skal gjøre mine forskrifter og holde mine lover, og dere skal gjøre etter dem; så skal dere bo trygt i landet.
Og landet skal gi sin frukt, og dere skal spise dere mette og bo trygt der.
Og om dere sier: «Hva skal vi spise i det sjuende året, når vi ikke sår og ikke samler inn vår grøde?»
Da vil jeg befale min velsignelse over dere i det sjette året, så det gir grøde for tre år.
Dere skal så i det åttende året, og dere skal spise av den gamle grøden; helt til det niende året, til dets grøde kommer, skal dere spise av det gamle.
Jorden skal ikke selges for bestandig, for landet er mitt; dere er fremmede og gjester hos meg.
I hele det landet dere har i eie, skal dere gi jorden rett til innløsning.
Når din bror blir fattig og selger noe av sin eiendom, skal hans nærmeste løser komme og løse ut det broren har solgt.
Dersom en mann ikke har noen løsningsmann, men hans hånd rekker til og han finner nok til sin løsesum,
da skal han regne ut årene siden salget og betale det overskytende tilbake til mannen han solgte det til; så skal han vende tilbake til sin eiendom.
Men dersom hans hånd ikke finner nok til å betale ham tilbake, skal det han har solgt, forbli i kjøperens hånd helt til jubelåret; men i jubelåret skal det gå ut, og han skal vende tilbake til sin eiendom.
Når en mann selger et bolighus i en by med murer, skal hans innløsningsrett vare inntil et helt år er gått etter salget; ett år skal hans innløsningsrett vare.
Men hvis det ikke blir innløst før et fullt år er omme, skal huset i en by med murer for alltid tilhøre den som kjøpte det, og hans etterkommere; det skal ikke bli fritt i jubelåret.
Men husene i landsbyer som ikke har murer omkring, skal regnes likt med landets marker. De skal ha innløsningsrett, og i jubelåret skal de gå fri.
Når det gjelder levittenes byer, husene i byene som er deres eiendom, skal levittene ha en evig innløsningsrett.
Og hvis en av levittene løser det inn, skal det solgte huset i byen som er hans eiendom, gå ut i jubelåret; for husene i levittenes byer er deres eiendom blant Israels barn.
Men marken på beitemarkene rundt byene deres skal ikke selges, for det er deres evige eiendom.
Når din bror blir fattig og hans hånd svikter hos deg, da skal du støtte ham; som en fremmed og en bosetter skal han leve hos deg.
Du skal ikke ta rente eller overmål av ham, men du skal frykte din Gud, så din bror kan leve hos deg.
Du skal ikke gi ham dine penger mot rente, og du skal ikke gi ham din mat mot tillegg.
Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av Egypts land for å gi dere Kanaans land og være deres Gud.
Når din bror blir fattig hos deg og selger seg til deg, skal du ikke la ham utføre en slaves arbeid.
Som en leiekar, som en innflytter skal han være hos deg; fram til jubelåret skal han arbeide hos deg.
Da skal han gå ut fra deg, han og barna hans med ham, og vende tilbake til sin slekt; til sine fedres eiendom skal han vende tilbake.
For de er mine tjenere, som jeg førte ut av landet Egypt; de skal ikke selges slik en slave selges.
Du skal ikke herske over ham med hardhet, men du skal frykte din Gud.
De slaver og slavekvinner du skal ha, skal være fra folkeslagene som bor rundt dere; fra dem skal dere kjøpe slaver og slavekvinner.
Også av barna til innflytterne som bor som fremmede hos dere, kan dere kjøpe, og av familiene deres som er hos dere, dem som de har fått i landet deres; de skal være deres eiendom.
Dere skal la dem gå i arv til barna deres etter dere til eiendom for alltid; dem kan dere bruke som slaver. Men over deres brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hardhet, bror over bror.
Når en fremmed eller en innflytter hos deg kommer til velstand, og din bror blir fattig hos ham og selger seg til den fremmede innflytteren hos deg eller til en etterkommer av en fremmeds slekt,
etter at han er solgt, skal han ha løsningsrett. En av hans brødre skal løse ham ut.
Eller hans farbror eller hans farbrors sønn skal løse ham ut, eller en annen nær kjødelig slektning fra hans ætt skal løse ham ut; eller hvis han får midler til det, skal han løse seg selv ut.
Han skal regne sammen med sin kjøper fra det året han solgte seg til ham, og fram til jubelåret. Pengene for salget skal beregnes etter antallet år; tiden han er hos ham, skal regnes som dagene til en leiekar.
Dersom det ennå er mange år igjen, skal han betale sin løsesum tilbake i samsvar med dem, av pengene han ble kjøpt for.
Men hvis det er få år igjen til jubelåret, skal han regne det ut for ham; i forhold til sine år skal han betale sin løsesum tilbake.
Som en dagleier, år for år, skal han være hos ham; han skal ikke herske over ham med hardhet for dine øyne.
Men dersom han ikke blir løskjøpt på disse måtene, skal han gå fri i jubelåret, han og barna hans med ham.
For for meg er Israels barn tjenere; de er mine tjenere, som jeg førte ut av Egypts land. Jeg er Herren deres Gud.