Og Herren talte til Moses og sa:
Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Dette er det ordet Herren har befalt:
Hver mann av Israels hus som slakter en okse eller et lam eller en geit i leiren, eller som slakter utenfor leiren,
og ikke fører det til inngangen til møteteltet for å bære fram et offer til Herren foran Herrens tabernakel, da skal det tilregnes den mannen som blodskyld; han har utøst blod, og den mannen skal utryddes fra sitt folk.
Dette er for at Israels barn skal bringe sine slaktoffer, som de slakter ute på åpen mark, og føre dem til Herren, til inngangen til møteteltet, til presten, og ofre dem som fredsoffer til Herren.
Og presten skal stenke blodet på Herrens alter ved inngangen til møteteltet, og brenne fettet til en velbehagelig duft for Herren.
Og de skal ikke lenger ofre sine slaktoffer til bukkedemonene, som de driver hor med. Dette skal være en evig ordning for dem, fra slekt til slekt.
Og du skal si til dem: Enhver mann av Israels hus og av de fremmede som bor iblant dem, som ofrer et brennoffer eller et slaktoffer,
og ikke bringer det til inngangen til møteteltet for å ofre det til Herren, da skal den mannen utryddes fra sitt folk.
Hvis noen av Israels hus eller av de fremmede som bor iblant dem, spiser noe som helst blod, da vil jeg sette mitt ansikt mot den som spiser blodet, og utrydde ham fra hans folk.
For kjødets liv er i blodet, og jeg har gitt dere det på alteret til å gjøre soning for deres liv; for det er blodet som gjør soning i kraft av livet.
Derfor har jeg sagt til Israels barn: Ingen sjel blant dere skal spise blod, og den fremmede som bor iblant dere, skal heller ikke spise blod.
Og enhver mann av Israels barn eller av de fremmede som bor iblant dem, som under jakt nedlegger et vilt dyr eller en fugl som kan spises, han skal helle ut blodet og dekke det til med jord.
For alt kjøds liv, dets blod er dets liv. Derfor sa jeg til Israels barn: Dere skal ikke ete blod av noe kjød, for alt kjøds liv er dets blod; enhver som eter det, skal utryddes.
Og enhver som spiser et selvdødt eller sønderrevet dyr, enten han er innfødt eller fremmed, skal vaske sine klær og bade seg i vann; han skal være uren til aftenen, og så blir han ren.
Men dersom han ikke vasker sine klær og ikke bader sin kropp, skal han bære sin skyld.