Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
Når et menneske får en hevelse, et utslett eller en lys flekk på huden på sitt kjød, og det blir til et sår av spedalskhet på huden på hans kjød, skal han føres til Aron, presten, eller til en av hans sønner, prestene.
Presten skal se på plagen i hudens kjød. Dersom håret i plagen er blitt hvitt, og plagen ser dypere ut enn huden på hans kjød, da er det en spedalsk plage. Når presten har sett ham, skal han erklære ham uren.
Men hvis det er en skinnende hvit flekk i huden på hans kropp, og den ikke ser dypere ut enn huden, og håret på den ikke har blitt hvitt, da skal presten stenge den angrepne inne i sju dager.
På den sjuende dagen skal presten se på ham. Og se, om plagen står uforandret for hans øyne og plagen ikke har bredt seg på huden, skal presten igjen holde ham innestengt i sju dager.
På den sjuende dagen skal presten se til ham på ny. Hvis flekken har bleknet og ikke har bredt seg på huden, skal presten erklære ham for ren; det er et utslett. Han skal vaske sine klær, og så er han ren.
Men hvis utslettet brer seg videre på huden etter at han har vist seg for presten for sin renselse, skal han vise seg for presten for andre gang.
Når presten ser at utslettet har bredt seg på huden, skal presten erklære ham uren; det er spedalskhet.
Når et menneske rammes av spedalskhet, skal han føres til presten.
Og presten skal se på ham, og se, det er en hvit hevelse på huden, og den har gjort håret hvitt, og det er rått kjød i hevelsen,
da er det en gammel spedalskhet i huden på hans kjød, og presten skal erklære ham uren; han skal ikke stenge ham inne, for han er uren.
Men hvis spedalskheten bryter helt ut på huden, så spedalskheten dekker hele huden til den angrepne, fra hode til fot, så langt prestens øyne kan se,
og når presten ser at spedalskheten har dekket hele hans kjød, skal han erklære plagen ren. Alt er blitt hvitt; han er ren.
Men den dagen det viser seg rått kjød på ham, blir han uren.
Når presten ser det rå kjødet, skal han erklære ham uren; det rå kjødet er urent, det er spedalskhet.
Eller hvis det rå kjødet igjen forandrer seg og blir hvitt, skal han gå til presten.
Når presten ser på ham, og se, plagen er blitt hvit, da skal presten erklære plagen ren; han er ren.
Når noen har en byll på huden sin, og den blir leget,
og hvis det på stedet der byllen var, oppstår en hvit hevelse eller en rødlig hvit flekk, skal han vise seg for presten.
Når presten ser på ham, og se, det ser dypere ut enn huden, og håret på det er blitt hvitt, da skal presten erklære ham uren; det er en spedalskhetsplage som har brutt ut i byllen.
Men hvis presten ser på den, og se, det er ingen hvite hår i den, og den ikke er dypere enn huden, men den er blek, da skal presten holde ham innestengt i sju dager.
Men hvis den brer seg videre på huden, skal presten erklære ham uren; det er en plage.
Men hvis den lyse flekken blir stående på sitt sted og ikke har bredt seg, da er det arret etter byllen, og presten skal erklære ham ren.
Eller når noen har et brannsår på huden, og det levende kjødet i brannsåret blir til en blank flekk, rødlig hvit eller hvit,
da skal presten se på den, og hvis håret i den lyse flekken har blitt hvitt og den ser ut til å ligge dypere enn huden, da er det spedalskhet som har brutt ut i brannsåret. Presten skal erklære ham uren; det er et angrep av spedalskhet.
Men hvis presten ser på den, og se, det ikke er hvite hår på den lyse flekken, og den ikke er dypere enn huden, og den er blek, da skal presten stenge ham inne i sju dager.
På den sjuende dagen skal presten se på ham. Dersom det har bredt seg på huden, skal presten erklære ham uren; det er et angrep av spedalskhet.
Men hvis den lyse flekken blir stående på sitt sted og ikke har bredt seg på huden, og den er blek, da er det en hevelse etter brannsåret. Presten skal erklære ham ren, for det er arret etter brannsåret.
Når en mann eller kvinne har en plage på hodet eller i skjegget,
da skal presten se på det angrepne stedet, og se, det ser dypere ut enn huden, og det er gult, tynt hår der. Da skal presten erklære ham uren; det er skurv, spedalskhet på hodet eller i skjegget.
Men når presten ser på skurvflekken, og se, den ser ikke dypere ut enn huden, og det er ikke svart hår i den, da skal presten stenge den som har skurvflekken inne i sju dager.
På den sjuende dagen skal presten se på plagen; og se, skurven har ikke bredt seg, og det er ikke gult hår på den, og skurven ser ikke dypere ut enn huden.
Da skal han barbere seg, men skurven skal han ikke barbere; og presten skal stenge den som har skurv inne i sju dager til.
På den sjuende dagen skal presten se på skurven, og se, skurven har ikke bredt seg på huden og ser ikke dypere ut enn huden. Da skal presten erklære ham ren. Han skal vaske klærne sine, og så er han ren.
Men dersom skurven brer seg videre på huden etter at han er erklært ren,
da skal presten se på ham, og hvis skurven har bredt seg i huden, skal presten ikke lete etter det gule håret; han er uren.
Men hvis skurven i hans øyne står uforandret, og det har vokst svart hår på den, da er skurven leget; han er ren, og presten skal erklære ham ren.
Når en mann eller kvinne får lyse flekker på huden på sitt kjød, hvite flekker,
og presten skal se på dem, og se: Er det matte, hvite flekker på huden på deres kjød, da er det bohak som har brutt ut på huden. Han er ren.
Når en mann mister håret på hodet, er han skallet; han er ren.
Og hvis han mister håret fremme på hodet, så han blir panneskallet, er han ren.
Men dersom det på det skallete bakhodet eller i den skallete pannen er en hvitrød flekk, da er det spedalskhet som bryter ut på hans bakhode eller panne.
Presten skal se på ham, og se at hevelsen av plagen er rødlighvit på hans skallede bakhode eller panne, lik utseendet av spedalskhet på huden på kjødet.
Da er han en spedalsk mann, han er uren. Presten skal erklære ham uren; plagen er på hodet hans.
Den som er rammet av hudsykdommen, skal gå med sønderrevne klær og ha uflidd hår. Han skal tildekke overleppen og rope: «Uren, uren!»
Så lenge plagen er på ham, skal han være uren; uren er han. Alene skal han bo; utenfor leiren skal hans bolig være.
Og når det kommer et angrep av spedalskhet på et klesplagg, enten et plagg av ull eller et plagg av lin,
eller på renning eller på islett av lin eller ull, eller på skinn eller på alt som er laget av skinn.
Hvis plagen er grønnlig eller rødlig på klesplagget eller på skinnet, i renningen eller i isletten, eller på enhver gjenstand av skinn, da er det en spedalsk plage, og den skal vises fram for presten.
Presten skal se på skaden og stenge den inne i sju dager.
På den sjuende dagen skal han se på skaden. Dersom skaden har bredt seg på plagget, på renningen eller på isletten, på skinnet eller på enhver gjenstand som er laget av skinn, uansett hva skinnet brukes til, da er skaden ondartet spedalskhet; den er uren.
Han skal brenne opp klesplagget, eller renningen eller isletten av ull eller lin, eller enhver gjenstand av skinn som plagen er i; for det er ondartet spedalskhet, det skal brennes opp i ild.
Men dersom presten ser at angrepet ikke har spredt seg på plagget eller på renningen eller på isletten eller på noen gjenstand av skinn,
da skal presten påby at de vasker det som plagen er i, og han skal holde det innelåst i sju dager til.
Og når presten ser på det etter at det er vasket, og se, angrepet har ikke endret utseende, selv om det ikke har spredt seg, da er det urent. Du skal brenne det opp med ild; det er en tærende skade, enten på vrangen eller på retten.
Men hvis presten ser at flekken har bleknet etter at den er vasket, skal han rive den ut av plagget eller av skinnet eller av renningen eller av isletten.
Men hvis det fremdeles viser seg i klesplagget, i renningen eller i innslaget, eller i noen gjenstand av skinn, da bryter det ut; du skal brenne det som plagen er i, med ild.
Men klesplagget eller renningen eller isletten eller enhver gjenstand av skinn som du vasker, og som plagen viker fra, skal vaskes en andre gang; da er det rent.
Dette er loven om spedalskhetsplage på et klesplagg av ull eller lin, på renning eller islett, eller på enhver gjenstand av skinn, for å erklære det rent eller urent.