Ve den gjenstridige og urene, den undertrykkende byen!
Hun hører ikke på røsten, tar ikke imot tukt; på Herren stoler hun ikke, til sin Gud holder hun seg ikke nær.
Hennes fyrster i hennes midte er brølende løver; hennes dommere er ulver om aftenen, de etterlater ingenting til morgenen.
Hennes profeter er tøylesløse, troløse menn; hennes prester vanhelliger det hellige, de gjør vold mot loven.
Herren er rettferdig i hennes midte, han gjør ikke urett. Hver morgen lar han sin rett komme fram i lyset, den svikter ikke. Men den urettferdige kjenner ikke skam.
Jeg har utryddet folkeslag, hjørnetårnene deres ligger øde. Jeg har lagt gatene deres øde, så ingen ferdes der. Byene deres er herjet, uten et menneske, uten noen som bor der.
Jeg sa: Bare du vil frykte meg, ta imot tukt! Da skal hennes bolig ikke bli utryddet, alt det jeg har fastsatt mot henne. Men de var tidlig ute med å forderve alle sine gjerninger.
Derfor, vent på meg, sier Herren, til den dagen jeg reiser meg for å ta bytte. For min dom er å samle folkeslag og føre riker sammen for å øse ut min harme over dem, all min brennende vrede; for i min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.
For da vil jeg gi folkene rene lepper, så de alle påkaller Herrens navn og tjener ham skulder ved skulder.
Fra bortenfor elvene i Kusj skal mine tilbedere, datteren av mine spredte, bringe min offergave.
På den dagen skal du ikke skamme deg over alle de gjerningene som du gjorde opprør mot meg med. For da vil jeg fjerne fra din midte dem som jubler i din stolthet, og du skal ikke lenger være hovmodig på mitt hellige fjell.
Og jeg vil la det bli igjen i din midte et ydmykt og fattig folk, og de skal ta sin tilflukt til Herrens navn.
Israels rest skal ikke gjøre urett, de skal ikke tale løgn, og det skal ikke finnes en svikefull tunge i deres munn. For de skal beite og legge seg ned, og ingen skal skremme dem.
Jubl, Sions datter! Rop høyt, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
Herren har tatt bort dine straffedommer, han har ryddet bort din fiende. Israels konge, Herren, er i din midte; du skal ikke lenger frykte noe ondt.
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke dine hender synke!
Herren din Gud er i din midte, en helt som frelser. Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med jubelrop.
Dem som sørger over høytiden, vil jeg samle; de er fra deg, vanæren har vært en byrde for henne.
Se, på den tiden skal jeg gripe inn mot alle som undertrykker deg. Jeg vil frelse den haltende og samle den bortdrevne; jeg vil gjøre dem til pris og til ry over hele jorden, der de var til skamme.
På den tid vil jeg føre dere hjem, og på den tid vil jeg samle dere. For jeg vil gjøre dere til ry og pris blant alle jordens folk, når jeg vender deres skjebne for deres øyne, sier Herren.