Einstøingen søker sin egen lyst; mot all sunn visdom viser han tenner.
Dåren har ikke behag i innsikt, men bare i å åpenbare sitt hjerte.
Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med vanære følger hån.
Ordene fra en manns munn er dype vann, visdommens kilde er en fremvellende bekk.
Det er ikke godt å vise partiskhet for den urettferdige, eller å bøye retten for den rettferdige.
Dårens lepper fører til strid, og hans munn roper etter slag.
Dårens munn er hans undergang, og hans lepper er en snare for hans liv.
En baktalers ord er som godbiter; de synker dypt ned i kroppens indre.
Den som er slapp i arbeidet sitt, er også bror til ødeleggeren.
Herrens navn er et sterkt tårn; dit løper den rettferdige og blir berget.
Den rikes gods er hans sterke by, og som en uinntakelig mur i hans egne tanker.
Forut for fall opphøyer en manns hjerte seg, men forut for ære går ydmykhet.
Den som svarer før han hører, det er dårskap og skam for ham.
En manns ånd holder ham oppe i hans sykdom, men en knust ånd – hvem kan bære den?
Et forstandig hjerte erverver kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
Et menneskes gave gir ham rom og fører ham fram for de store.
Den som taler først i sin sak, har rett, inntil motparten kommer og gransker ham.
Loddet gjør ende på tretter og skiller mellom de mektige.
En krenket bror er mer uinntakelig enn en festningsby, og stridigheter er som bommen for en borg.
Av frukten av en manns munn mettes hans mage; av hans leppers grøde blir han mettet.
Død og liv er i tungens vold, og de som elsker den, skal ete dens frukt.
Den som finner en kone, finner noe godt, og oppnår velvilje fra Herren.
Den fattige taler med ydmyke bønner, men den rike svarer med harde ord.
En mann med mange venner kan gå til grunne, men det finnes en venn som holder seg tettere enn en bror.