En vis sønn lytter til sin fars formaning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
Av sin munns frukt spiser en mann det gode, men de troløses sjel higer etter vold.
Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som åpner sine lepper vidt, rammes av undergang.
Den lates sjel attrår og får intet, men de flittiges sjel mettes rikelig.
Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige handler avskyelig og bringer skam.
Rettferdighet verner den som er ulastelig i sin ferd, men ugudelighet feller synderen.
Den ene utgir seg for å være rik, men har slett ingenting; den andre utgir seg for å være fattig, men har stor rikdom.
En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige hører ingen trussel.
De rettferdiges lys stråler av glede, men de ugudeliges lampe slukner.
Ved hovmod voldes bare trette, men hos dem som lar seg råde, er visdom.
Lettvunnet rikdom minker, men den som samler litt etter litt, øker den.
Håp som dras ut, gjør hjertet sykt, men et oppfylt ønske er et livets tre.
Den som forakter ordet, ødelegger seg selv, men den som frykter budet, han blir belønnet.
Den vises lære er en livets kilde, for å vike fra dødens snarer.
God forstand gir gunst, men de troløses vei er hard.
Enhver som er klok, handler med kunnskap, men en dåre utbreder dårskap.
En ond budbærer faller i ulykke, men et trofast sendebud er legedom.
Fattigdom og skam får den som forkaster tukt, men den som akter på irettesettelse, blir æret.
Et oppfylt ønske er søtt for sjelen, men å vike fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
Den som vandrer med de vise, blir vis, men dårers venn går det ille.
Ulykke forfølger syndere, men de rettferdige lønnes med godt.
Den gode etterlater arv til barnebarn, men synderens rikdom er gjemt til den rettferdige.
De fattiges nyjord gir rikelig føde, men mangen feies bort uten rett.
Den som sparer riset, hater sin sønn, men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
Den rettferdige spiser seg mett, men de ugudeliges buk lider mangel.