Til sangmesteren. Etter Mut-labbén. En salme av David.
Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
Jeg vil glede meg og juble i deg; jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.
Når mine fiender viker tilbake, snubler de og går til grunne for ditt åsyn.
For du har ført min rett og min sak, du har satt deg på tronen som rettferdig dommer.
Du refset folkeslagene, du tilintetgjorde den ugudelige; deres navn har du utslettet for evig og alltid.
Fienden er tilintetgjort, lagt i ruiner for all tid; byer har du rykket opp, selve minnet om dem er gått tapt.
Men Herren troner til evig tid, han har grunnfestet sin trone til dom.
Og han dømmer verden med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i trengselstider.
Og de som kjenner ditt navn, stoler på deg, for du har ikke forlatt dem som søker deg, Herre.
Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør hans gjerninger blant folkene!
For han som hevner blod, kommer dem i hu; han glemmer ikke de ydmykes skrik.
Vær meg nådig, Herre! Se min nød fra dem som hater meg, du som løfter meg opp fra dødens porter.
For at jeg kan forkynne all din pris i Sions datters porter, vil jeg juble over din frelse.
Folkene er sunket i graven de laget; deres fot er fanget i garnet de skjulte.
Herren har gjort seg kjent, han har holdt dom; den ugudelige fanges i sine egne henders gjerning. Higgajon. Sela.
De ugudelige skal vende tilbake til dødsriket, alle folkeslag som glemmer Gud.
For den fattige skal ikke glemmes for alltid, de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
Reis deg, Herre! La ikke mennesker få makt, la folkeslagene bli dømt for ditt åsyn.
Sett skrekk i dem, Herre! La folkeslagene kjenne at de bare er mennesker. Sela.