Hos deg, Herre, tar jeg min tilflukt; la meg aldri i evighet bli til skamme!
I din rettferdighet, fri meg ut og berg meg; bøy ditt øre til meg og frels meg!
Vær meg en klippe til bolig, dit jeg alltid kan komme! Du har befalt å frelse meg, for du er min klippe og min festning.
Min Gud, utfri meg fra den ugudeliges hånd, fra grepet til den urettferdige og voldsmannen.
For du er mitt håp, Herre Gud, min tillit fra min ungdom av.
På deg har jeg støttet meg helt fra mors liv; du er den som dro meg ut av min mors liv; min lovsang gjelder deg alltid.
Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
Min munn er fylt av din lovsang, hele dagen av din herlighet.
Forkast meg ikke i alderdommens tid, forlat meg ikke når min kraft svinner!
For mine fiender taler om meg, og de som vokter på mitt liv, rådslår sammen,
og sier: «Gud har forlatt ham. Forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!»
Gud, vær ikke langt fra meg! Min Gud, skynd deg til min hjelp!
La dem som står mitt liv imot, bli til skamme og gå til grunne; la dem som søker min ulykke, hylle seg i vanære og skam.
Men jeg vil alltid håpe, og jeg vil legge enda mer til all din lovsang.
Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse, for jeg kjenner ikke tall på dem.
Jeg vil komme med Herren Guds veldige gjerninger; jeg vil forkynne din rettferdighet, din alene.
Gud, du har lært meg fra min ungdom av, og helt til nå forkynner jeg dine undergjerninger.
Og helt til alderdommen og de grå hår, Gud, forlat meg ikke, før jeg har forkynt din arm for neste slekt, din kraft for alle som skal komme.
Og din rettferdighet, Gud, når til det høye; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
Du som har latt meg se mange og tunge trengsler, du vil igjen gjøre meg levende, og fra jordens dyp vil du igjen føre meg opp.
Du vil øke min storhet og vende deg om og trøste meg.
Så vil også jeg prise deg med harpespill, din trofasthet, min Gud. Jeg vil lovsynge deg til lyre, du Israels Hellige.
Mine lepper skal juble, for jeg vil lovsynge deg, og min sjel, som du har forløst.
Også min tunge skal hele dagen tale om din rettferdighet, for de er blitt til skamme, ja, de er blitt vanæret, de som søker min ulykke.