Til sangmesteren. Med strengelek. Etter den åttende. En salme av David.
Herre, refs meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din harme!
Vær meg nådig, Herre, for jeg er kraftløs; helbred meg, Herre, for mine bein skjelver.
Og min sjel er sterkt forferdet; og du, Herre – hvor lenge?
Vend om, Herre, utfri min sjel, frels meg for din miskunns skyld!
For i døden er det ingen som minnes deg; hvem vil prise deg i dødsriket?
Jeg er trett av mine sukk; hver natt lar jeg min seng svømme, med mine tårer væter jeg mitt leie.
Mitt øye er tæret av sorg; det er eldet på grunn av alle mine fiender.
Vik fra meg, alle dere som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst.
Herren har hørt mitt rop om nåde; Herren tar imot min bønn.
Alle mine fiender skal bli til skamme og bli dypt forferdet; de skal vike tilbake, i et øyeblikk skal de bli til skamme.