Til sangmesteren. Etter Mahalat. En læresalme av David.
Dåren sier i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud.» De handler fordervelig og gjør avskyelig urett; det er ingen som gjør det gode.
Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det finnes noen forstandig, noen som søker Gud.
Alle har veket av, sammen er de blitt fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke engang én.
Forstår de ikke, de som gjør urett? De eter mitt folk som de eter brød; på Gud kaller de ikke.
Der ble de grepet av stor frykt, der ingen frykt var; for Gud spredte knoklene til den som leiret seg mot deg. Du førte dem i skam, for Gud har forkastet dem.
Å, måtte det fra Sion komme frelse for Israel! Når Gud vender sitt folks fangenskap, skal Jakob juble og Israel glede seg.