Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med meg; strid mot dem som strider mot meg.
Grip skjold og verge, og reis deg til min hjelp!
Dra fram spydet og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: «Jeg er din frelse!»
La dem bli til skamme og bli vanæret, de som står meg etter livet! La dem vike tilbake og rødme av skam, de som planlegger ondt mot meg!
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort.
La deres vei bli mørk og glatt, og la Herrens engel forfølge dem!
For uten grunn har de skjult sin garngrav for meg, uten grunn har de gravd en grav for mitt liv.
La undergang komme over ham uforvarende, og la garnet han har skjult, fange ham; la ham falle i det, til sin undergang.
Men min sjel skal juble i Herren, fryde seg over hans frelse.
Alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du? Du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som raner ham.
Urettferdige vitner reiser seg, de spør meg om det jeg ikke kjenner til.
De gjengjelder meg ondt for godt; min sjel er forlatt.
Men jeg, da de var syke, var min kledning sekkestrie; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
Som for min venn, som for min bror, gikk jeg omkring; som en som sørger over sin mor, gikk jeg nedbøyd og sørgekledd.
Men når jeg vakler, gleder de seg og flokker seg sammen; de flokker seg mot meg, uslinger jeg ikke kjenner; de river i stykker og holder ikke opp.
Som ugudelige spottere for et stykke brød, skjærer de tenner mot meg.
Herre, hvor lenge vil du se på? Fri min sjel fra deres herjinger, mitt eneste fra unge løver.
Jeg vil takke deg i en stor forsamling, prise deg blant et mektig folk.
La ikke dem som med urette er mine fiender, glede seg over meg; la ikke dem som hater meg uten grunn, blunke med øyet.
For de taler ikke fred, men mot de stille i landet tenker de ut svikefulle ord.
De sperrer munnen vidt opp mot meg og sier: «Aha, aha! Vårt øye har sett det!»
Du har sett det, Herre; ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra meg!
Våkn opp og våkn til for min rett, min Gud og min Herre, for min sak!
Døm meg etter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede seg over meg!
La dem ikke si i sitt hjerte: «Aha, akkurat som vi ville!» La dem ikke si: «Vi har oppslukt ham!»
La dem bli til skamme og rødme alle sammen, de som gleder seg over min ulykke! La dem kle seg i skam og skjensel, de som gjør seg store over meg!
La dem juble og glede seg, de som unner meg min rett, og la dem alltid si: «Stor er Herren, som unner sin tjener fred!»
Og min tunge skal tale om din rettferdighet, hele dagen om din pris.