Ved Babels elver, der satt vi og gråt når vi mintes Sion.
På piletrærne der i landet hengte vi våre harper.
For der ba våre fangevoktere oss om sanger, og våre plagere ba om glede: «Syng for oss av Sions sanger!»
Hvordan kan vi synge Herrens sang på fremmed jord?
Glemmer jeg deg, Jerusalem, så glemme min høyre hånd!
Må min tunge klebe til min gane om jeg ikke kommer deg i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høyeste glede.
Herre, kom Edoms sønner i hu på Jerusalems dag, de som sa: «Riv ned, riv ned, helt til grunnvollen i den!»
Babels datter, du ødelagte! Salig er den som gjengjelder deg det du har gjort mot oss.
Salig er den som griper og knuser dine spede barn mot klippen.