Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blant folkene!
Syng for ham, spill for ham, tal om alle hans undergjerninger!
Ros dere av hans hellige navn! La hjertet glede seg hos dem som søker Herren.
Søk Herren og hans styrke, søk hans åsyn alltid!
Kom i hu hans underfulle gjerninger som han har gjort, hans tegn og hans munns dommer.
Dere, Abrahams ætt, hans tjener, Jakobs sønner, hans utvalgte!
Han er Herren vår Gud, over hele jorden er hans dommer.
Han minnes til evig tid sin pakt, det ord han befalte for tusen slekter,
den han sluttet med Abraham, og sin ed til Isak.
Og han stadfestet den for Jakob som en forordning, for Israel som en evig pakt.
Idet han sa: «Deg vil jeg gi Kanaans land som deres arvelodd.»
Da de var få i tallet, bare en liten flokk, og fremmede der.
Og de vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk.
Han tillot ikke noe menneske å undertrykke dem, og han refset konger for deres skyld.
Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter ondt!
Og han kalte hungersnød over landet, hver brødstav brøt han.
Han sendte en mann foran dem, som slave ble Josef solgt.
De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern.
Inntil den tid da hans ord slo til, lutret Herrens ord ham.
Kongen sendte bud og løslot ham, herskeren over folkeslag ga ham fri.
Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt eie,
for å binde hans fyrster etter sin vilje og lære hans eldste visdom.
Så kom Israel til Egypt, og Jakob bodde som fremmed i Hams land.
Og han gjorde sitt folk meget fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å handle svikefullt mot hans tjenere.
Han sendte Moses, sin tjener, Aron, som han hadde utvalgt.
De utførte hans tegn blant dem og undere i Hams land.
Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke ulydige mot hans ord.
Han forvandlet vannet deres til blod og drepte fisken deres.
Deres land vrimlet av frosk, helt inn i deres kongers kamre.
Han talte, og det kom fluesvermer og mygg i hele deres land.
Han ga dem hagl for regn, luende ild i deres land.
Han slo ned deres vinstokker og fikentrær, og splintret trærne i deres land.
Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall.
De åt opp hver urt i landet deres, og de åt opp frukten av jorden deres.
Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
Og han førte dem ut med sølv og gull, og det var ingen i hans stammer som snublet.
Egypt gledet seg da de dro ut, for frykt for dem hadde falt over dem.
Han bredte ut en sky som et dekke og ild til å lyse om natten.
De ba, og han lot vaktler komme, og med himmelbrød mettet han dem.
Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; det rant som en elv gjennom ødemarken.
For han kom i hu sitt hellige ord til Abraham, sin tjener.
Og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubelrop.
Han ga dem folkenes land, og folkeslagenes strev tok de i arv.
For at de skulle holde hans forskrifter og bevare hans lover. Halleluja!