Se, det kommer en dag for Herren, da ditt bytte skal deles i din midte.
Jeg vil samle alle folkeslagene til krig mot Jerusalem. Byen skal inntas, husene plyndres og kvinnene skjendes. Halvparten av byen skal gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen.
Og Herren skal dra ut og stride mot de folkeslagene, slik han stred på kampens dag.
På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger rett overfor Jerusalem i øst. Oljeberget skal revne på midten, mot øst og mot vest, så det blir en svært stor dal; den ene halvdelen av fjellet skal vike mot nord, og den andre mot sør.
Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell, for dalen mellom fjellene skal nå helt til Asal. Dere skal flykte slik dere flyktet for jordskjelvet i de dager da Ussia var konge i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle de hellige med deg.
På den dagen skal det ikke være lys; de herlige himmellysene skal svinne hen.
Det skal være én dag – den er kjent av Herren – verken dag eller natt; men ved aftentid skal det bli lys.
Og på den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, halvparten til havet i øst og halvparten til havet i vest; både sommer og vinter skal det være slik.
Og Herren skal være konge over hele jorden. På den dagen skal Herren være én, og hans navn ett.
Hele landet skal bli som Arabasletten, fra Geba til Rimmon sør for Jerusalem. Men byen skal heve seg og bli bebodd på sitt sted, fra Benjamin-porten til stedet for den første porten, helt til Hjørneporten, og fra Hananel-tårnet til kongens vinpresser.
Og de skal bo der, og det skal ikke lenger være noe bann, og Jerusalem skal ligge trygt.
Og dette skal være plagen som Herren slår alle de folkene med som har dratt i krig mot Jerusalem: Deres kjød skal råtne mens de står på sine føtter, øynene skal råtne i sine huler, og tungen skal råtne i deres munn.
På den dagen skal det skje at en stor forvirring fra Herren kommer over dem. Hver mann skal gripe tak i sin nestes hånd, og hans hånd skal løfte seg mot hans nestes hånd.
Også Juda skal stride i Jerusalem, og rikdommen fra alle folkeslagene rundt omkring skal samles: gull, sølv og klær i svært store mengder.
Og slik skal plagen over hesten, muldyret, kamelen og eselet, og alle dyrene som er i de leirene, være lik denne plagen.
Og det skal skje at alle som blir igjen av alle folkeslagene som dro mot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, hærskarenes Herre, og for å feire løvhyttefesten.
Og det skal skje: Om noen av jordens slekter ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, hærskarenes Herre, da skal det ikke falle regn over dem.
Og dersom Egypts slekt ikke drar opp og ikke kommer, skal den plagen som Herren slår de folkeslagene med som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten, ramme dem.
Dette skal være straffen for Egypt og straffen for alle folkeslagene som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten.
På den dagen skal det stå på hestenes bjeller: «Helliget Herren», og grytene i Herrens hus skal være som offerskålene foran alteret.
Og hver gryte i Jerusalem og i Juda skal være hellig for hærskarenes Herre. Alle som ofrer, skal komme og ta av dem og koke i dem. På den dagen skal det ikke lenger være noen kanaaneer i hærskarenes Herres hus.