Men jeg sier: Så lenge arvingen er umyndig, skiller han seg ikke fra en slave, enda han er herre over alt.
Men han er under formyndere og forvaltere inntil den tid faren har fastsatt.
Slik var også vi, da vi var umyndige, trellbundet under verdens elementer.
Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
for at han skulle løskjøpe dem som var under loven, for at vi skulle få barnekår.
Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i deres hjerter, som roper: «Abba, Far!»
Så er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, da er du også Guds arving gjennom Kristus.
Men den gang da dere ikke kjente Gud, var dere slaver under dem som av natur ikke er guder.
Men nå, når dere kjenner Gud, eller rettere: er kjent av Gud, hvordan kan dere da vende tilbake til de svake og fattige grunnelementene, som dere igjen på ny vil trelle under?
Dere iakttar dager og måneder og tider og år.
Jeg frykter for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves med dere.
Bli som jeg, for også jeg er som dere. Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg noen urett.
Men dere vet at det var på grunn av svakhet i kjødet at jeg forkynte evangeliet for dere første gang.
Og min prøvelse i mitt kjød foraktet dere ikke og avskydde dere ikke, men dere tok imot meg som en Guds engel, som Kristus Jesus.
Hva ble det da av deres saligprisning? For jeg vitner for dere at om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Er jeg da blitt deres fiende ved å tale sannheten til dere?
De viser iver for dere, men ikke på en god måte; de vil stenge dere ute, for at dere skal være ivrige for dem.
Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos dere.
Mine barn, som jeg igjen føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere!
Men jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne endre min røst, for jeg er rådvill med dere.
Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke loven?
For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, én med slavekvinnen og én med den frie kvinnen.
Men slavekvinnens sønn er født etter kjødet, mens den frie kvinnens sønn er født gjennom løftet.
Dette har en billedlig betydning; for disse kvinnene er to pakter. Den ene er fra Sinai-fjellet og føder til slaveri; dette er Hagar.
For Hagar er fjellet Sinai i Arabia og svarer til det Jerusalem som nå er; for det er i trelldom med sine barn.
Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår alles mor.
For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut og rop, du som ikke har fødselsveer! For den ensliges barn er mange flere enn hennes som har mannen.
Men vi, brødre, er løftets barn, liksom Isak.
Men likesom den gang han som var født etter kjødet forfulgte ham som var født etter Ånden, slik er det også nå.
Men hva sier Skriften? Driv ut slavekvinnen og hennes sønn! For slavekvinnens sønn skal slett ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.
Altså, brødre, er vi ikke slavekvinnens barn, men den frie kvinnes.