Paulus, apostel, ikke av mennesker, heller ikke ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som reiste ham opp fra de døde,
og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:
Nåde være med dere og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
han som ga seg selv for våre synder, for å fri oss ut av den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje.
Ham være æren i evigheters evighet! Amen.
Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere i Kristi nåde, til et annet evangelium,
som ikke er noe annet; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.
Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et evangelium i strid med det vi forkynte dere, han være forbannet!
Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Hvis noen forkynner dere et evangelium i strid med det dere mottok, han være forbannet!
Søker jeg nå menneskers gunst, eller Guds? Eller søker jeg å tekkes mennesker? For om jeg ennå søkte å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.
Jeg kunngjør for dere, brødre, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er menneskeverk.
For heller ikke jeg har mottatt det fra et menneske, og heller ikke ble jeg undervist i det, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
For dere har hørt om min tidligere vandel i jødedommen, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og søkte å utrydde den.
Og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, idet jeg var langt mer nidkjær for mine fedrene overleveringer.
Men da det behaget Gud, som utskilte meg fra min mors liv og kalte meg ved sin nåde,
å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant folkeslagene, da samrådde jeg meg ikke straks med kjød og blod,
heller ikke dro jeg opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg, men jeg dro bort til Arabia og vendte igjen tilbake til Damaskus.
Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.
Men noen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror.
Men det jeg skriver til dere – se, for Guds åsyn: Jeg lyver ikke.
Deretter kom jeg til traktene i Syria og Kilikia.
Men jeg var av ansikt ukjent for menighetene i Judea, de som er i Kristus.
Men de hadde bare hørt det sies: «Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen han før ville utrydde.»
Og de priste Gud for meg.