Det kom Sanballat, Tobia, araberen Gesjem og resten av våre fiender for øre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen revne igjen i den; men helt til den tid hadde jeg ikke satt inn dører i portene.
Da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes sammen i landsbyene i Ono-dalen!» Men de planla å gjøre meg ondt.
Jeg sendte budbærere til dem og sa: «Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse når jeg lar det ligge og drar ned til dere?»
Fire ganger sendte de meg det samme budskapet, og jeg ga dem det samme svaret.
Da sendte Sanballat sin tjener til meg for femte gang med det samme budskapet, og han hadde et åpent brev i hånden.
I det sto det skrevet: Det høres blant folkeslagene, og Gasjmu sier at du og jødene planlegger å gjøre opprør; derfor bygger du muren, og du skal bli deres konge, ifølge disse ordene.
Og du har også satt profeter til å rope ut om deg i Jerusalem: «En konge i Juda!» Nå vil disse ordene komme kongen for øre; kom derfor nå, og la oss rådslå sammen!
Da sendte jeg bud til ham og sa: «Slike ting som du sier, har ikke skjedd; du dikter dem opp fra ditt eget hjerte.»
For de prøvde alle å skremme oss og sa: «De vil la hendene synke fra arbeidet, så det ikke blir utført.» Men nå, styrk mine hender!
Da jeg kom inn i huset til Sjemaja, sønn av Delaja, Mehetabels sønn, mens han holdt seg innelukket, sa han: «La oss møtes i Guds hus, midt inne i tempelet, og la oss stenge dørene til tempelet; for de kommer for å drepe deg, ja, om natten kommer de for å drepe deg.»
Men jeg sa: «Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem er som jeg, som kunne gå inn i tempelet og bli i live? Jeg går ikke inn.»
Da innså jeg at det ikke var Gud som hadde sendt ham, men at han frambar denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.
Han var leid for at jeg skulle bli redd og gjøre slik og synde, så de kunne gi meg et dårlig rykte og håne meg.
Kom i hu, min Gud, Tobia og Sanballat for disse gjerningene deres, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som ville skremme meg.
Så ble muren fullført den tjuefemte dagen i elul, på femtito dager.
Da alle våre fiender hørte det, og alle folkeslagene rundt oss så det, sank de dypt i sine egne øyne, og de forsto at dette verket var gjort av vår Gud.
Også i de dager sendte de fornemme i Juda mange brev til Tobia, og fra Tobia kom det brev til dem.
For mange i Juda var bundet til ham ved ed, for han var svigersønn til Sjekanja, Arahs sønn, og hans sønn Johanan hadde tatt datteren til Mesjullam, Berekjas sønn, til kone.
De pleide også å tale godt om ham i mitt nærvær, og mine ord brakte de ut til ham. Tobia sendte brev for å skremme meg.