Se, på fjellene er føttene til ham som bringer godt budskap, som forkynner fred! Hold dine høytider, Juda, oppfyll dine løfter! For aldri mer skal den onde dra gjennom deg; han er helt utryddet.
En som sprer, drar opp mot deg! Vokt festningen, hold utkikk på veien! Styrk dine lender, samle all din kraft!
For Herren gjenoppretter Jakobs storhet liksom Israels storhet, for herjere har herjet dem og ødelagt vinrankene deres.
Hans kjempers skjold er rødfargede, stridsmennene er kledd i skarlagen. Vognene er som flammende stål den dagen han ruster dem, og sypress-spydene svinges.
På gatene raser vognene av sted, de jager fram over torgene; de ser ut som fakler, som lyn suser de fram.
Han kommer i hu sine stormenn; de snubler under sin gang, de haster til bymuren, og skjoldtaket blir gjort i stand.
Portene mot elvene åpnes, og palasset smelter bort.
Det står fast: Hun blir avkledd og ført bort, og hennes slavekvinner klager som duer og slår seg for brystet.
Og Ninive er som en dam full av vann fra sine dager av. Men de flykter. «Stans! Stans!» Men ingen vender seg om.
Plyndre sølv, plyndre gull! Det er ingen ende på forrådet, en herlighet fra alle slags kostbare gjenstander.
Tomt, tømt og herjet! Hjertet smelter, knærne vakler, det er angst i alle lender, og alles ansikter blekner.
Hvor er løvenes bolig og beiteplassen for ungløvene, der løven og løvinnen vandret, og løveungen, uten at noen skremte dem?
Løven rev i stykker nok til ungene sine og kvalte bytte for løvinnene sine; den fylte hulene sine med rov og hiene sine med det sønderrevne.
Se, jeg er imot deg, sier hærskarenes Herre. Jeg vil la dine vogner gå opp i røyk, og dine unge løver skal sverdet fortære. Jeg vil utrydde ditt rov fra jorden, og dine sendebuds røst skal aldri mer høres.