Da det ble morgen, holdt alle overprestene og folkets eldste råd mot Jesus for å drepe ham.
Og de bandt ham, førte ham bort og overga ham til landshøvdingen Pontius Pilatus.
Da Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han og ga de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste,
og sa: «Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.» Men de sa: «Hva angår det oss? Det må du selv se til.»
Da kastet han sølvpengene inn i tempelet, dro derfra, og gikk bort og hengte seg.
Men overprestene tok sølvpengene og sa: «Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for det er blodpenger.»
De holdt råd og kjøpte pottemakerens åker for pengene til gravsted for fremmede.
Derfor ble den åkeren kalt Blodåkeren inntil den dag i dag.
Da ble det oppfylt som ble talt gjennom profeten Jeremia, som sier: Og de tok de tretti sølvpengene, prisen for den verdsatte, ham som Israels barn verdsatte,
og de ga dem for pottemakerens åker, slik som Herren befalte meg.
Men Jesus sto foran landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» Men Jesus sa til ham: «Du sier det.»
Og da han ble anklaget av overprestene og de eldste, svarte han ingenting.
Da sa Pilatus til ham: «Hører du ikke hvor mye de vitner mot deg?»
Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret seg svært.
Men på høytiden pleide landshøvdingen å løslate én fange for folkemengden, den de ville ha.
På den tiden hadde de en beryktet fange som ble kalt Barabbas.
Da de nå var samlet, sa Pilatus til dem: «Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri: Barabbas eller Jesus, han som kalles Kristus?»
For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.
Men mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med den rettferdige mannen å gjøre! For jeg har lidd mye i dag i en drøm for hans skyld.»
Men overprestene og de eldste overtalte folkemengdene til å be om Barabbas, men få Jesus drept.
Da svarte landshøvdingen og sa til dem: «Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?» Men de sa: «Barabbas!»
Pilatus sier til dem: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus?» De sier alle til ham: «La ham korsfestes!»
Men landshøvdingen sa: «Hva ondt har han da gjort?» Men de ropte enda høyere og sa: «La ham korsfestes!»
Da Pilatus så at han ikke utrettet noe, men at det heller ble mer oppstyr, tok han vann og vasket hendene foran folkemengden og sa: «Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod. Dere får se til det!»
Og hele folket svarte og sa: «Hans blod komme over oss og over våre barn!»
Da ga han dem Barabbas fri, men Jesus lot han hudstryke og overga ham til å korsfestes.
Da tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen og samlet hele kohorten omkring ham.
Og de kledde av ham og la en skarlagenrød kappe om ham.
Og de flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og ga ham et rør i høyre hånd. Så falt de på kne foran ham, spottet ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!»
Og de spyttet på ham, tok rørstaven og slo ham i hodet.
Og da de hadde spottet ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.
Mens de gikk ut, fant de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære korset hans.
Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det som kalles Hodeskallestedet,
ga de ham eddik å drikke, blandet med galle; men da han smakte på den, ville han ikke drikke.
Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved å kaste lodd.
Og de satt der og holdt vakt over ham.
Og over hodet hans satte de anklagen mot ham, skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.
Da ble to røvere korsfestet sammen med ham, en på høyre og en på venstre side.
Og de som gikk forbi, spottet ham og ristet på hodet,
og sa: «Du som river ned tempelet og bygger det opp på tre dager, frels deg selv! Er du Guds Sønn, så stig ned av korset!»
På samme måte spottet også overprestene ham, sammen med de skriftlærde, de eldste og fariseerne, og sa:
Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. Er han Israels konge, la ham nå stige ned av korset, så skal vi tro på ham.
Han har satt sin lit til Gud; la Gud fri ham nå, om han har behag i ham! For han sa: «Jeg er Guds Sønn.»
På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet sammen med ham.
Men fra den sjette time ble det mørke over hele landet helt til den niende time.
Og omkring den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: «Eli, Eli, lema sabaktani?» Det vil si: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
Men da noen av dem som sto der, hørte det, sa de: «Han roper på Elia.»
Og straks løp en av dem fram, tok en svamp, fylte den med vineddik, satte den på et rør og ga ham å drikke.
Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å frelse ham.»
Men Jesus ropte enda en gang med høy røst og oppga ånden.
Og se, forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet.
Og gravene ble åpnet, og mange legemer til de hellige som var sovnet inn, ble reist opp.
Og de gikk ut av gravene etter hans oppstandelse, og kom inn i den hellige byen og viste seg for mange.
Men da høvedsmannen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de fylt av stor frykt og sa: «Sannelig, denne var Guds Sønn!»
Men det var mange kvinner der som så på fra avstand, de som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham.
Blant dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og moren til Sebedeus-sønnene.
Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også selv var blitt en disippel av Jesus.
Han gikk til Pilatus og ba om Jesu kropp. Da befalte Pilatus at kroppen skulle utleveres.
Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent linklede,
og la det i sin nye grav, som han hadde hugget ut i klippen, og rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk bort.
Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like overfor graven.
Men neste dag, som var dagen etter forberedelsesdagen, samlet overprestene og fariseerne seg hos Pilatus,
og sa: «Herre, vi husker at den bedrageren sa mens han ennå levde: ‘Etter tre dager står jeg opp.’
Befal derfor at graven sikres til den tredje dagen, for at ikke disiplene hans skal komme om natten og stjele ham og si til folket: ‘Han er stått opp fra de døde’, og det siste bedraget vil bli verre enn det første.»
Pilatus sa til dem: «Dere har en vakt. Gå og sikre den så godt dere kan.»
Da gikk de og sikret graven sammen med vakten, etter å ha forseglet steinen.