Den dagen gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.
Og store skarer samlet seg om ham, så han gikk ut i en båt og satte seg, og hele folkemengden sto på stranden.
Og han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
Og mens han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
Noe falt på steingrunn, der det ikke hadde mye jord, og det spiret straks opp fordi det ikke hadde dyp jord.
Men da solen gikk opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
Noe falt blant torner, og tornene skjøt opp og kvalte det.
Men noe falt i god jord og bar frukt, noe hundrefold, noe sekstifold, noe trettifold.
Den som har ører til å høre, han høre!
Og disiplene kom til ham og sa: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»
Han svarte og sa til dem: «Fordi dere er det gitt å kjenne himlenes rikes hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.»
For den som har, ham skal det gis, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal selv det han har tas fra ham.
Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser, men ikke ser, og hører, men ikke hører, og heller ikke forstår.
Og på dem oppfylles Jesajas profeti, som sier: Dere skal høre og høre, men slett ikke forstå, og se og se, men slett ikke skjelne.
For dette folkets hjerte er blitt sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket, for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og vende om, så jeg kan helbrede dem.
Men salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører.
For sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige lengtet etter å se det dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det dere hører, men fikk ikke høre det.
Så hør da lignelsen om såmannen.
Hver gang noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet hans. Dette er den som ble sådd ved veien.
Men den som ble sådd på steingrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.
Men han har ikke rot i seg, og holder bare ut en tid. Når det oppstår trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, tar han straks anstøt.
Men den som ble sådd blant torner, det er den som hører ordet, og denne verdens bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, og det blir uten frukt.
Men den som ble sådd i den gode jorden, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer sannelig frukt og gir: én hundrefold, én sekstifold, én trettifold.
En annen lignelse la han fram for dem og sa: «Himlenes rike er å ligne med en mann som sådde godt såkorn i åkeren sin.»
Men mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten, og gikk sin vei.
Men da strået skjøt opp og bar frukt, da kom også ugresset til syne.
Da kom husbondens tjenere til ham og sa: «Herre, sådde du ikke godt frø i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?»
Han sa til dem: «Det har en fiende gjort.» Da sa tjenerne til ham: «Vil du da at vi skal gå og sanke det sammen?»
Men han sa: «Nei, for at dere ikke, når dere sanker ugresset, skal rykke opp hveten sammen med det.»
La dem begge vokse sammen inntil høsten, og i høsttiden vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det, men samle hveten i låven min.
En annen lignelse la han fram for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i åkeren sin.
Det er riktignok det minste av alle frø, men når det vokser opp, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, slik at himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene på det.
En annen lignelse talte han til dem: «Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre mål mel, til det hele var gjennomsyret.»
Alt dette talte Jesus i lignelser til skarene, og uten lignelse talte han ikke til dem.
For at det skulle oppfylles som ble talt gjennom profeten, som sier: Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil utsi det som har vært skjult fra verdens grunnleggelse.
Da forlot Jesus folkeskarene og gikk inn i huset. Og disiplene hans kom til ham og sa: «Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren.»
Han svarte og sa til dem: «Den som sår det gode såkornet, er Menneskesønnen.»
Åkeren er verden. Det gode såkornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.
Fienden som sådde det, er djevelen; høsten er tidsalderens ende, og høstfolkene er engler.
Likesom da ugresset sankes sammen og brennes med ild, slik skal det være ved denne tidsalderens ende.
Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og dem som gjør urett.
Og de skal kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnissel.
Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører til å høre, han høre!
Igjen er himlenes rike likt en skatt skjult i en åker, som en mann fant og skjulte, og i sin glede går han bort og selger alt han eier, og kjøper den åkeren.
Igjen er himlenes rike likt en kjøpmann som leter etter vakre perler.
Da han fant en svært kostbar perle, gikk han bort og solgte alt han hadde, og kjøpte den.
Igjen er himlenes rike likt en not som ble kastet i havet og samlet fisk av alle slag.
Da den var full, dro de den opp på stranden, satte seg ned og samlet de gode i kar, men de råtne kastet de ut.
Slik skal det være ved tidsalderens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige,
og kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnissel.
Jesus sier til dem: «Har dere forstått alt dette?» De sier til ham: «Ja, Herre.»
Da sa han til dem: «Derfor er enhver skriftlærd som er blitt disippel for himlenes rike, lik en husherre som tar fram nytt og gammelt av sitt skattkammer.»
Og det skjedde da Jesus hadde fullført disse lignelsene, at han dro bort derfra.
Og da han kom til sitt hjemsted, underviste han dem i synagogen deres, så de ble slått av undring og sa: «Hvor har denne mannen denne visdommen og de kraftige gjerningene fra?»
Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Joses og Simon og Judas?
Og søstrene hans, er de ikke alle hos oss? Hvor har han da alt dette fra?
Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: «En profet er ikke uten ære, unntatt på sitt hjemsted og i sitt hus.»
Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der på grunn av deres vantro.