Og han gikk ut derfra og kom til hjembyen sin, og disiplene hans fulgte ham.
Og da sabbaten kom, begynte han å undervise i synagogen. Og mange som hørte ham, ble slått av forundring og sa: «Hvor har han dette fra? Og hva er det for en visdom som er gitt ham? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!»
Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og er ikke søstrene hans her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
Men Jesus sa til dem: «En profet er ikke foraktet annet enn på sitt hjemsted og blant sine slektninger og i sitt hus.»
Og han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der, annet enn at han la hendene på noen få syke og helbredet dem.
Og han undret seg over deres vantro. Og han gikk omkring i landsbyene i omegnen og underviste.
Og han kalte de tolv til seg og begynte å sende dem ut, to og to, og ga dem myndighet over de urene åndene.
Og han påla dem at de ikke skulle ta med seg noe på veien, annet enn bare en stav – ikke skreppe, ikke brød, ikke kobber i beltet,
men ha sandaler på, og ikke ta på dere to kjortler.
Og han sa til dem: «Hvor dere enn går inn i et hus, der skal dere bli til dere drar derfra.»
Og de som ikke tar imot dere og heller ikke hører på dere, når dere drar derfra, rist av støvet under føttene deres til et vitnesbyrd mot dem. Sannelig sier jeg dere: Det skal bli tåleligere for Sodoma eller Gomorra på dommens dag enn for den byen.
Og de gikk ut og forkynte at folk skulle omvende seg.
Og de drev ut mange demoner og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
Og kong Herodes hørte det, for navnet hans var blitt kjent, og han sa: «Døperen Johannes er reist opp fra de døde, og derfor virker kreftene i ham.»
Andre sa: «Han er Elia.» Men andre sa: «Han er en profet, som en av profetene.»
Men da Herodes hørte det, sa han: «Johannes, som jeg halshugget, han er reist opp fra de døde.»
For Herodes selv hadde sendt folk og grepet Johannes og bundet ham i fengsel på grunn av Herodias, hans bror Filips kone, for han hadde giftet seg med henne.
For Johannes hadde sagt til Herodes: «Du har ikke lov til å ha din brors kone.»
Men Herodias bar nag til ham og ville drepe ham, men hun kunne ikke.
For Herodes fryktet Johannes, fordi han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han vernet om ham. Og når han hørte ham, gjorde han mye, og han hørte gjerne på ham.
Og det kom en beleilig dag, da Herodes på sin fødselsdag holdt et gjestebud for sine stormenn, tusenmannsførerne og de fremste i Galilea.
Og da Herodias' datter kom inn og danset, og behaget Herodes og dem som satt til bords med ham, sa kongen til jenta: «Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.»
Og han sverget til henne: «Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, opptil halve kongeriket mitt.»
Hun gikk ut og sa til sin mor: «Hva skal jeg be om?» Hun sa: «Døperen Johannes' hode.»
Og hun gikk straks i all hast inn til kongen, ba og sa: «Jeg vil at du med det samme gir meg døperen Johannes' hode på et fat.»
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av edene og dem som satt til bords, ville han ikke avvise henne.
Og straks sendte kongen en livvakt av sted og befalte at hodet hans skulle bringes.
Han gikk da av sted og halshugget ham i fengselet, og kom med hodet hans på et fat og ga det til jenta, og jenta ga det til sin mor.
Da disiplene hans hørte det, kom de og tok liket hans og la det i en grav.
Og apostlene samlet seg hos Jesus og fortalte ham alt, både det de hadde gjort og det de hadde lært.
Og han sa til dem: «Kom, dere selv, avsides til et øde sted og hvil dere litt!» For det var mange som kom og gikk, og de hadde ikke engang tid til å spise.
Så dro de av sted i båten til et øde sted for seg selv.
Og folk så dem dra bort, og mange kjente ham igjen, og til fots fra alle byene løp de sammen dit og kom før dem, og samlet seg hos ham.
Og da Jesus steg i land, så han en stor folkemengde, og han fyltes av inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han begynte å lære dem mye.
Og da det allerede var blitt sent på dagen, kom disiplene hans til ham og sa: «Stedet er øde, og det er allerede sent på dagen.»
Send dem bort, så de kan gå til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg brød, for de har ingenting å spise.
Men han svarte og sa til dem: «Gi dem å spise, dere!» Og de sier til ham: «Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?»
Men han sier til dem: «Hvor mange brød har dere? Gå og se!» Og da de hadde fått vite det, sier de: «Fem, og to fisker.»
Og han befalte dem å la alle sette seg ned, gruppe for gruppe, i det grønne gresset.
Og de satte seg ned, gruppe ved gruppe, noen på hundre og noen på femti.
Og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet. Og han brøt brødene og ga dem til disiplene sine for at de skulle sette dem fram for dem, og de to fiskene delte han ut til alle.
Og de spiste alle og ble mette.
Og de tok opp tolv kurver fulle av stykker, og også av fiskene.
Og de som hadde spist brødene, var fem tusen menn.
Og straks nødde han disiplene sine til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte skaren bort.
Og da han hadde tatt farvel med dem, gikk han opp i fjellet for å be.
Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
Og han så at de slet tungt med å ro, for vinden var imot dem. Og omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.
Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek.
For alle så ham og ble forferdet. Og straks talte han med dem og sa til dem: «Vær frimodige! Det er jeg, frykt ikke!»
Og han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. Og de ble overmåte ute av seg i sitt indre, og undret seg.
For de hadde ikke forstått det med brødene, for hjertet deres var forherdet.
Og da de hadde krysset over, kom de til Gennesarets land og la til der.
Og da de steg ut av båten, kjente folk ham straks igjen.
De løp omkring i hele det området og begynte å bære de syke rundt på bårer dit de hørte at han var.
Og hvor han enn gikk inn, i landsbyer eller byer eller på gårder, la de de syke på torgene og ba ham om at de om så bare måtte få røre ved kanten av kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet.