Da han hadde fullført alle sine ord i folkets påhør, gikk han inn i Kapernaum.
Men en høvedsmanns slave, som var svært kjær for ham, var syk og nær ved å dø.
Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham og ba ham komme og helbrede slaven hans.
Da de kom til Jesus, ba de ham innstendig og sa: «Han er verdig til at du gjør dette for ham.»
for han elsker vårt folk, og synagogen har han selv bygd for oss.
Jesus gikk da med dem. Men da han nå ikke var langt fra huset, sendte høvedsmannen noen venner til ham og lot si: «Herre, gjør deg ikke bry! For jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak.»
Derfor anså jeg meg heller ikke verdig til å komme til deg; men si et ord, så blir tjenestegutten min helbredet.
For også jeg er en mann som er satt under myndighet og har soldater under meg. Og jeg sier til den ene: «Gå!» så går han, og til en annen: «Kom!» så kommer han, og til min slave: «Gjør dette!» så gjør han det.
Da Jesus hørte dette, undret han seg over ham, og han vendte seg om og sa til folkemengden som fulgte ham: «Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor tro.»
Og da de som var utsendt, vendte tilbake til huset, fant de den syke slaven frisk.
Og det skjedde deretter at han dro til en by som kalles Nain, og mange av disiplene hans og en stor folkemengde slo følge med ham.
Da han nærmet seg byens port, se, da ble en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og en stor skare fra byen var med henne.
Og da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa til henne: «Gråt ikke!»
Og han gikk fram og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille. Og han sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»
Og den døde satte seg opp og begynte å tale, og han ga ham til hans mor.
Da ble alle grepet av frykt, og de priste Gud og sa: «En stor profet er oppreist blant oss, og Gud har gjestet sitt folk.»
Og dette ordet om ham gikk ut i hele Judea og i hele omegnen.
Og disiplene hans fortalte Johannes om alt dette.
Johannes kalte til seg to av disiplene sine og sendte dem til Jesus og sa: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»
Da mennene kom til ham, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til deg og sier: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»
I den samme stund helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og mange blinde ga han synet.
Og Jesus svarte og sa til dem: «Gå og fortell Johannes det dere har sett og hørt: Blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.»
Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.
Men da sendebudene fra Johannes var gått bort, begynte han å tale til folkeskarene om Johannes: «Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden?»
Men hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i myke klær? Se, de som går i praktfulle klær og lever i luksus, er i kongeslottene.
Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: enda mer enn en profet.
Dette er han det er skrevet om: Se, jeg sender min budbærer foran ditt ansikt, han skal rydde din vei foran deg.
For jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er ingen profet større enn døperen Johannes; men den minste i Guds rike er større enn han.
Og alt folket som hørte det, og tollerne, ga Gud rett, for de var døpt med Johannes' dåp.
Men fariseerne og de lovkyndige forkastet Guds råd for seg selv og lot seg ikke døpe av ham.
Hvem skal jeg da sammenligne menneskene i denne slekten med, og hvem er de like?
De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre og sier: «Vi spilte på fløyte for dere, og dere danset ikke; vi sang klagesanger for dere, og dere gråt ikke.»
For døperen Johannes er kommet; han verken spiser brød eller drikker vin, og dere sier: «Han har en demon.»
Menneskesønnen er kommet; han spiser og drikker, og dere sier: «Se, en fråtser og vindrikker, tolleres og synderes venn!»
Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.
Men en av fariseerne ba ham spise med seg, og han gikk inn i fariseerens hus og satte seg til bords.
Og se, det var en kvinne i byen som var en synder. Da hun fikk vite at han lå til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke med salve.
Og hun stilte seg bak ved føttene hans og gråt, og begynte å væte føttene hans med tårene sine, og tørket dem med håret på hodet sitt, og kysset føttene hans og salvet dem med salven.
Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han til seg selv: «Om denne mannen var en profet, ville han vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en synderinne.»
Da svarte Jesus og sa til ham: «Simon, jeg har noe å si deg.» Han sa: «Mester, si det.»
En pengeutlåner hadde to skyldnere; den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Si meg, hvem av dem vil da elske ham mest?
Simon svarte: «Jeg antar at det er den han etterga mest.» Men han sa til ham: «Du dømte rett.»
Og han vendte seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i huset ditt; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun vætte føttene mine med tårene sine og tørket dem med håret sitt.»
Du ga meg ikke noe kyss, men hun har ikke holdt opp med å kysse føttene mine fra den stund jeg kom inn.
Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun salvet føttene mine med salve.
Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, for hun elsket mye. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.
Og han sa til henne: «Dine synder er tilgitt.»
Da begynte de som satt til bords med ham, å si til hverandre: «Hvem er denne, som til og med tilgir synder?»
Men han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»