I det femtende året av keiser Tiberius' regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, og Herodes var fjerdingsfyrste i Galilea, og hans bror Filip var fjerdingsfyrste i Iturea og Trakonitis-landet, og Lysanias var fjerdingsfyrste i Abilene,
under yppersteprestene Annas og Kaifas kom Guds ord til Johannes, Sakarias' sønn, i ødemarken.
Og han kom til hele området omkring Jordan og forkynte en omvendelsesdåp til syndenes tilgivelse.
Slik det står skrevet i boken med ordene til profeten Jesaja, som sier: En røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!
Hver dal skal fylles, og hvert fjell og hver haug skal senkes, og det krokete skal bli rett, og de ujevne veiene skal bli jevne.
Og alt kjød skal se Guds frelse.
Han sa da til skarene som dro ut for å bli døpt av ham: «Ormeyngel! Hvem har lært dere å flykte fra den kommende vreden?»
Bær derfor frukter som er omvendelsen verdige, og begynn ikke å si til dere selv: «Vi har Abraham til far!» For jeg sier dere at Gud kan oppvekke barn for Abraham av disse steinene.
Men øksen ligger også allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden.
Og skarene spurte ham: «Hva skal vi da gjøre?»
Han svarte dem: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal gjøre likeså.»
Det kom også tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»
Men han sa til dem: «Krev ikke inn mer enn det som er foreskrevet dere.»
Men også soldater spurte ham og sa: «Og vi, hva skal vi gjøre?» Og han sa til dem: «Press ikke penger av noen ved vold, og anklag ingen falskt, og nøy dere med lønnen deres.»
Men da folket var i forventning, og alle overveide i sine hjerter om Johannes, om han kanskje var Messias,
da svarte Johannes og sa til alle: «Jeg døper dere med vann. Men den som er sterkere enn meg, kommer, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.»
Han har kasteskovlen i hånden, og han skal rense treskeplassen sin og samle hveten i låven sin, men agnene skal han brenne opp med uslukkelig ild.
Så formante han også folket om mange andre ting, og forkynte evangeliet for dem.
Men fjerdingsfyrsten Herodes, som ble refset av ham for Herodias, sin brors kone, og for alt det onde Herodes hadde gjort,
la også dette til alt det andre: han stengte Johannes inne i fengselet.
Da hele folket ble døpt, og Jesus var blitt døpt og ba, åpnet himmelen seg,
og Den Hellige Ånd steg ned over ham i legemlig skikkelse som en due, og en røst kom fra himmelen og sa: «Du er min Sønn, den elskede; i deg har jeg velbehag.»
Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sitt virke, og han var, som man trodde, sønn av Josef, sønn av Eli,
sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av Janna, sønn av Josef,
sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai,
sønn av Maat, sønn av Mattatias, sønn av Semei, sønn av Josef, sønn av Juda,
sønn av Johanan, sønn av Resa, sønn av Serubabel, sønn av Sealtiel, sønn av Neri,
sønn av Melki, sønn av Addi, sønn av Kosam, sønn av Elmadam, sønn av Er,
sønn av Joses, sønn av Elieser, sønn av Jorim, sønn av Mattat, sønn av Levi,
sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonan, sønn av Eljakim,
sønn av Melea, sønn av Mainan, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David,
sønn av Isai, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Salmon, sønn av Nahsjon,
sønn av Aminadab, sønn av Aram, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda,
sønn av Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, sønn av Tarah, sønn av Nahor,
sønn av Serug, sønn av Re'u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Salah,
sønn av Kenan, sønn av Arpaksad, sønn av Sem, sønn av Noah, sønn av Lamek,
sønn av Metusjalah, sønn av Enok, sønn av Jared, sønn av Mahalalel, sønn av Kenan,
sønn av Enos, sønn av Set, sønn av Adam, Guds sønn.