Og det skjedde at han var på et sted og ba; da han holdt opp, sa en av hans disipler til ham: «Herre, lær oss å be, slik også Johannes lærte sine disipler.»
Da sa han til dem: «Når dere ber, skal dere si: Vår Far, du som er i himmelen! La ditt navn helliges. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.»
Gi oss hver dag vårt daglige brød.
Og tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som er oss skyldig; og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.
Og han sa til dem: Hvem av dere har en venn og går til ham midt på natten og sier til ham: 'Venn, lån meg tre brød,
for en venn er kommet til meg fra reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham.
Og han der innefra svarer: «Ikke gjør meg bryderi! Døren er allerede stengt, og barna mine er i seng med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg det.»
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han for hans påtrengenhets skyld stå opp og gi ham så mye han trenger.
Og jeg sier dere: Be, så skal det gis dere; let, så skal dere finne; bank på, så skal det lukkes opp for dere.
For hver den som ber, får, og den som leter, finner, og for den som banker på, skal det åpnes.
Hvilken far blant dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød? Eller når han ber om en fisk, vil han gi ham en slange i stedet for fisken?
Eller om han ber om et egg, vil han gi ham en skorpion?
Dersom da dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer vil da Faderen fra himmelen gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham!
Og han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen fór ut, talte den stumme, og skarene undret seg.
Men noen av dem sa: «Ved Beelsebul, de onde ånders fyrste, driver han de onde åndene ut.»
Men andre satte ham på prøve og forlangte et tegn fra himmelen av ham.
Men han visste deres tanker og sa til dem: «Hvert rike som er i strid med seg selv, legges øde, og hus faller på hus.»
Men hvis også Satan er delt mot seg selv, hvordan skal da riket hans bli stående? For dere sier at jeg driver ut demonene ved Beelsebul.
Men hvis jeg driver ut demonene ved Beelsebul, ved hvem driver da deres sønner dem ut? Derfor skal de selv være deres dommere.
Men hvis jeg ved Guds finger driver ut demonene, da er Guds rike kommet til dere.
Når den sterke, fullt væpnet, vokter sin egen gård, er hans eiendeler i fred.
Men når en som er sterkere enn ham, kommer over ham og overvinner ham, tar han hans fulle rustning, som han satte sin lit til, og deler ut byttet hans.
Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.
Når den urene ånd farer ut av et menneske, går den gjennom vannløse steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den: «Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg fór ut av.»
Og når den kommer, finner den det feid og pyntet.
Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre for det mennesket enn det første.
Og det skjedde mens han sa dette, at en kvinne i folkemengden løftet sin røst og sa til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.»
Men han sa: «Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det.»
Da folkemengdene samlet seg, begynte han å si: Denne slekten er ond; den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn.
For likesom Jona ble et tegn for ninivittene, slik skal også Menneskesønnen være det for denne slekten.
Dronningen fra Syden skal reise seg i dommen sammen med mennene i denne slekten og fordømme dem. For hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom, og se, her er mer enn Salomo.
Menn fra Ninive skal stå opp i dommen sammen med denne slekten og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas forkynnelse; og se, her er mer enn Jona.
Ingen som tenner et lys, setter det i kjelleren eller under skjeppen, men på lysestaken, for at de som kommer inn, skal se lyset.
Øyet er kroppens lampe. Når derfor øyet ditt er friskt, er også hele kroppen din full av lys. Men når det er sykt, er også kroppen din mørk.
Pass derfor på at lyset i deg ikke er mørke.
Dersom altså hele ditt legeme er lyst og ikke har noen mørk del, da blir det helt lyst, som når lampen lyser på deg med sin stråleglans.
Mens han talte, ba en fariseer ham om å spise hos seg. Han gikk da inn og satte seg til bords.
Men fariseeren undret seg da han så at han ikke først vasket seg før måltidet.
Men Herren sa til ham: «Dere fariseere renser nå det utvendige av begeret og fatet, men deres indre er fullt av rov og ondskap.»
Dårer! Har ikke han som gjorde det utvendige, også gjort det innvendige?
Men gi det som er inni, som almisse, og se, da er alt rent for dere.
Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags urter, men går forbi retten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjøre, og ikke la det andre være ugjort.
Ve dere, fariseere, for dere elsker de fremste setene i synagogene og hilsenene på torgene.
Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere er som de usynlige gravene, og menneskene som går over dem, vet det ikke.
Da svarte en av de lovkyndige og sa til ham: «Mester, når du sier dette, krenker du også oss.»
Men han sa: «Ve også dere lovkyndige! For dere lesser på menneskene byrder som er vanskelige å bære, og selv rører dere ikke byrdene med én av fingrene deres.»
Ve dere! For dere bygger profetenes gravminner, men deres fedre drepte dem.
Altså vitner dere og samtykker i gjerningene til fedrene deres; for de slo dem i hjel, og dere bygger gravene deres.
Derfor sa også Guds visdom: Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og noen av dem skal de slå i hjel og forfølge,
for at alle profetenes blod, det som er utøst fra verdens grunnleggelse, skal kreves av denne slekten,
fra Abels blod til Sakarias' blod, han som omkom mellom alteret og tempelet. Ja, jeg sier dere: Det skal kreves av denne slekten.
Ve dere, lovkyndige! For dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Selv gikk dere ikke inn, og dem som var på vei inn, hindret dere.
Mens han sa dette til dem, begynte de skriftlærde og fariseerne å presse ham hardt og utspørre ham om mangt og meget.
De lå på lur etter ham og søkte å fange noe fra hans munn, for at de kunne anklage ham.