Og Herren sa til Josva: «Frykt ikke og vær ikke forferdet! Ta med deg alt krigsfolket, bryt opp og dra opp mot Ai. Se, jeg har gitt kongen i Ai og hans folk, hans by og hans land i din hånd.»
Og du skal gjøre med Ai og dens konge slik du gjorde med Jeriko og dens konge. Bare byttet og buskapen der kan dere ta for dere selv. Legg et bakhold mot byen, bak den.
Da brøt Josva og hele krigsfolket opp for å dra opp mot Ai. Så valgte Josva ut tretti tusen mann, djerve stridsmenn, og sendte dem av sted om natten.
Og han befalte dem og sa: «Se, dere skal ligge i bakhold mot byen, bak byen. Gå ikke altfor langt bort fra byen, og vær alle sammen beredt!»
Men jeg og hele folket som er med meg, skal nærme oss byen. Og når de rykker ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
Da skal de dra ut etter oss helt til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: «De flykter for oss som første gang.» Og vi skal flykte for dem.
Dere skal reise dere fra bakholdet og innta byen, og Herren deres Gud skal gi den i deres hånd.
Og når dere har inntatt byen, skal dere sette ild på den. Dere skal gjøre etter Herrens ord. Se, jeg har befalt dere.
Så sendte Josva dem av sted, og de gikk til bakholdsstedet og ble værende mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Josva overnattet den natten midt iblant folket.
Josva stod tidlig opp om morgenen og mønstret folket. Så dro han og Israels eldste foran folket opp til Ai.
Og hele krigsfolket som var med ham, dro opp, rykket fram og kom foran byen. De slo leir nord for Ai, med dalen mellom seg og Ai.
Så tok han omkring fem tusen mann og la dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen.
Så stilte folket opp hele leiren som var nord for byen, og dens baktropp vest for byen; og den natten gikk Josva midt ned i dalen.
Da kongen i Ai så dette, skyndte byens menn seg og dro tidlig om morgenen ut for å møte Israel i strid, han og hele hans folk, til det fastsatte stedet foran sletten. Men han visste ikke at det lå et bakhold mot ham bak byen.
Og Josva og hele Israel lot seg slå foran dem og flyktet på veien mot ørkenen.
Da ble alt folket som var i byen, ropt sammen for å forfølge dem, og de forfulgte Josva og ble dratt bort fra byen.
Det ble ikke en mann igjen i Ai og Betel som ikke dro ut etter Israel; de lot byen stå åpen og forfulgte Israel.
Da sa Herren til Josva: «Rekk ut spydet som du har i din hånd, mot Ai, for jeg vil gi den i din hånd.» Og Josva rakte ut spydet som han hadde i sin hånd, mot byen.
Og bakholdet reiste seg raskt fra sin plass og løp i det han rakte ut hånden. De kom inn i byen og inntok den, og de skyndte seg og satte byen i brann.
Da mennene fra Ai snudde seg og så bakover, se, da steg røyken fra byen opp mot himmelen. De hadde ikke styrke til å flykte verken hit eller dit, for det folket som hadde flyktet mot ørkenen, vendte seg nå mot forfølgerne.
Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde inntatt byen, og at røyken fra byen steg opp, vendte de om og slo mennene fra Ai.
Og de andre dro ut fra byen for å møte dem, slik at de kom midt imellom israelittene, disse på den ene siden og disse på den andre. De slo dem til det ikke var noen overlevende eller flyktninger igjen.
Men kongen i Ai tok de levende og førte ham til Josva.
Da Israel hadde fullført å slå i hjel alle innbyggerne i Ai på marken, i ørkenen dit de hadde forfulgt dem, og de alle var falt for sverdets egg til siste mann, da vendte hele Israel tilbake til Ai og slo den med sverdets egg.
Og alle som falt den dagen, fra mann til kvinne, var tolv tusen, alle innbyggerne i Ai.
Og Josva trakk ikke tilbake hånden sin, som han hadde strukket ut med spydet, før han hadde slått alle innbyggerne i Ai med bann.
Bare buskapen og hærfanget i den byen tok Israel for seg selv, etter Herrens ord, som han hadde befalt Josva.
Og Josva brente opp Ai og gjorde den til en evig ruinhaug, et øde sted helt til denne dag.
Kongen i Ai hengte han opp på et tre, og der ble han hengende til aftenen. Da solen gikk ned, ga Josva befaling om at de skulle ta liket hans ned fra treet. De kastet det ved inngangen til byporten og reiste en stor steinhaug over ham; den står der den dag i dag.
Da bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på fjellet Ebal,
slik Moses, Herrens tjener, hadde befalt Israels barn, slik det står skrevet i Mose lovbok: et alter av hele steiner som ingen hadde svingt jern over. På det bar de fram brennoffer for Herren og ofret fredsoffer.
Og han skrev der på steinene en avskrift av Mose lov, den som han hadde skrevet for Israels barns åsyn.
Og hele Israel med sine eldste, tilsynsmenn og dommere sto på begge sider av arken, overfor de levittiske prestene som bar Herrens paktsark – både den fremmede og den innfødte. Halvparten av dem sto vendt mot Garisim-fjellet og den andre halvparten mot Ebal-fjellet, slik Moses, Herrens tjener, tidligere hadde befalt for å velsigne Israels folk.
Deretter leste han opp alle lovens ord, velsignelsen og forbannelsen, alt slik det står skrevet i lovboken.
Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels forsamling, og for kvinnene, barna og de fremmede som vandret midt iblant dem.