Da Jabin, kongen i Hasor, hørte dette, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, og til kongen i Sjimron og til kongen i Aksjaf,
og til kongene i nord, i fjellbygdene og i Arabah sør for Kinnerot, i lavlandet og på høydedragene ved Dor mot vest,
til kanaaneerne i øst og i vest, og til amorittene, hetittene, perisittene og jebusittene i fjellandet, og til hevittene ved foten av Hermon i Mispa-landet.
Og de dro ut, de og alle deres hærer med dem, en folkemengde så tallrik som sanden på havets bredd, og hester og stridsvogner i en overmåte stor mengde.
Alle disse kongene stevnet sammen, og de kom og slo leir sammen ved Merom-vannene for å kjempe mot Israel.
Da sa Herren til Josva: «Frykt ikke for dem, for i morgen på denne tid overgir jeg dem alle som falne foran Israel. Hestene deres skal du skjære over hasene på, og vognene deres skal du brenne opp med ild.»
Da kom Josva og alt krigsfolket med ham brått over dem ved Merom-vannene, og de overfalt dem.
Og Herren ga dem i Israels hånd, og de slo dem og forfulgte dem like til det store Sidon og til Misrefot-Majim og til Mispa-dalen i øst; de slo dem til det ikke var noen overlevende igjen.
Og Josva gjorde med dem som Herren hadde sagt til ham; hestene deres skar han over hasene på, og vognene deres brente han opp med ild.
På den tiden vendte Josva om og inntok Hasor, og kongen der slo han med sverd; for Hasor var tidligere overhodet for alle disse kongerikene.
Og de slo hver sjel som var i den med sverdets egg og slo dem med bann; ikke en eneste som pustet, ble latt tilbake. Og Hasor brente han opp med ild.
Og alle disse kongenes byer og alle deres konger tok Josva, og han slo dem med sverdets egg; han slo dem med bann, slik Moses, Herrens tjener, hadde befalt.
Men Israel brente ingen av de byene som sto på sine hauger – bare Hasor; den brente Josva.
Og alt byttet fra disse byene og buskapen plyndret israelittene for seg selv. Men alle menneskene slo de med sverdets egg inntil de hadde utryddet dem; de lot ikke en eneste som pustet, være igjen.
Slik Herren hadde befalt Moses, sin tjener, slik befalte Moses Josva, og slik gjorde Josva; han utelot ikke et ord av alt det Herren hadde befalt Moses.
Slik inntok Josva hele dette landet: fjellandet, hele Negev, hele Gosen-landet, lavlandet, Araba-sletten, Israels fjelland og lavlandet der.
Fra det glatte fjellet som stiger opp mot Se'ir, til Baal-Gad i Libanondalen ved foten av Hermon-fjellet; og alle kongene deres tok han til fange, slo dem og drepte dem.
I lang tid førte Josva krig mot alle disse kongene.
Det var ingen by som sluttet fred med Israels barn, unntatt hevittene som bodde i Gibeon; alt tok de i strid.
For det kom fra Herren at de forherdet sine hjerter til å møte Israel i krig, for at de skulle bli slått med bann og ikke finne nåde, men bli utryddet, slik Herren hadde befalt Moses.
På den tiden kom Josva og utryddet anakittene fra fjellandet, fra Hebron, fra Debir, fra Anab, og fra hele Judas fjelland og fra hele Israels fjelland. Josva slo dem og byene deres med bann.
Det ble ingen anakitter igjen i Israels barns land; bare i Gaza, i Gat og i Asjdod ble det noen igjen.
Slik inntok Josva hele landet, i samsvar med alt det Herren hadde talt til Moses. Og Josva ga det som arv til Israel, etter deres avdelinger og stammer. Og landet fikk ro fra krig.