Men dette gjorde Jona meget ille til mote, og han ble brennende harm.
Han ba til Herren og sa: «Å Herre! Var det ikke dette jeg sa mens jeg ennå var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og som angrer det onde.
Så ta nå mitt liv fra meg, Herre! For jeg vil heller dø enn å leve.»
Men Herren sa: «Er det med rette du er så harm?»
Så gikk Jona ut av byen og slo seg ned øst for byen. Der laget han seg en løvhytte og satte seg i skyggen under den for å se hva som ville skje med byen.
Og Herren Gud sendte en kikajonplante, og den vokste opp over Jona for å gi skygge over hodet hans og fri ham fra hans mismot. Og Jona gledet seg storlig over kikajonplanten.
Men neste dag, da morgenrøden brøt fram, sendte Gud en orm, og den stakk kikajonplanten så den visnet.
Og da solen sto opp, sendte Gud en lummer østavind, og solen stakk Jonas hode så han vansmektet. Da ønsket han seg døden og sa: «Jeg vil heller dø enn å leve.»
Da sa Gud til Jona: «Er det med rette du er harm for kikajonplantens skyld?» Han svarte: «Ja, med rette er jeg harm, like til døden.»
Da sa Herren: «Du ynkes over kikajonplanten, som du ikke har hatt møye med og ikke oppelsket, som ble til på én natt og forgikk på én natt.
Skulle da ikke jeg ynkes over Ninive, den store byen, der det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke kan skille mellom høyre og venstre, og dertil mange dyr?»