Det var en syk mann, Lasarus fra Betania, fra landsbyen til Maria og hennes søster Marta.
Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med håret sitt; hennes bror Lasarus var syk.
Søstrene sendte da bud til ham og sa: «Herre, se, han som du elsker, er syk.»
Da Jesus hørte det, sa han: «Denne sykdommen er ikke til døden, men for Guds herlighet, for at Guds Sønn skal herliggjøres ved den.»
Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
Da han nå hørte at han var syk, ble han enda to dager på det stedet han var.
Deretter sier han til disiplene: «La oss dra til Judea igjen.»
Disiplene sa til ham: «Rabbi, nettopp søkte jødene å steine deg, og du går dit igjen?»
Jesus svarte: «Er det ikke tolv timer i dagen? Om noen vandrer om dagen, snubler han ikke, for han ser denne verdens lys.»
Men om noen vandrer om natten, snubler han, for lyset er ikke i ham.
Dette sa han, og deretter sier han til dem: «Lasarus, vår venn, er sovnet inn, men jeg går for å vekke ham.»
Da sa disiplene hans: «Herre, hvis han har sovnet, blir han frisk.»
Jesus hadde talt om hans død, men de tenkte at han talte om søvnens hvile.
Da sa Jesus rett ut til dem: «Lasarus er død.»
Og for deres skyld gleder jeg meg over at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss gå til ham.
Da sa Tomas, han som kalles Tvillingen, til sine meddisipler: «La oss også gå, så vi kan dø med ham.»
Da Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
Men Betania lå nær Jerusalem, omtrent femten stadier derfra.
Og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem over broren deres.
Da Marta nå hørte at Jesus kom, gikk hun ham i møte, men Maria ble sittende i huset.
Da sa Marta til Jesus: «Herre, hadde du vært her, ville ikke min bror ha dødd.»
Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg.
Jesus sier til henne: «Din bror skal oppstå.»
Marta sier til ham: «Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.»
Jesus sa til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør.»
Og enhver som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?
Hun sier til ham: «Ja, Herre, jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som kommer til verden.»
Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i hemmelighet på sin søster Maria og sa: «Mesteren er her og kaller på deg.»
Da hun hørte det, reiste hun seg raskt og gikk til ham.
Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på det stedet der Marta hadde møtt ham.
Da jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria raskt reiste seg og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: «Hun går til graven for å gråte der.»
Da Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for føttene hans og sa til ham: «Herre, hadde du vært her, hadde ikke min bror dødd.»
Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet med henne, gråte, ble han opprørt i ånden og rystet.
Og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De sa til ham: «Herre, kom og se!»
Jesus gråt.
Da sa jødene: «Se hvor han elsket ham!»
Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet den blindes øyne, også ha gjort at denne mannen ikke døde?»
Jesus ble da igjen opprørt i sitt indre og kom til graven. Det var en hule, og det lå en stein over den.
Jesus sier: «Ta steinen bort!» Marta, den dødes søster, sier til ham: «Herre, han stinker allerede, for han har ligget i fire dager.»
Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?»
Så tok de bort steinen der den døde lå. Men Jesus løftet øynene opp og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.»
Jeg visste jo at du alltid hører meg, men på grunn av folkemengden som står omkring, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg.
Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!»
Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og et tørkle var bundet om ansiktet hans. Jesus sier til dem: «Løs ham og la ham gå!»
Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, trodde da på ham.
Men noen av dem gikk til fariseerne og fortalte dem hva Jesus hadde gjort.
Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet og sa: «Hva gjør vi? For dette mennesket gjør mange tegn.»
Hvis vi lar ham holde på slik, vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både stedet vårt og folket vårt.
Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det året, sa til dem: Dere vet ingenting.
Dere tenker heller ikke over at det er til gagn for oss at ett menneske dør for folket, og ikke hele nasjonen går til grunne.
Dette sa han ikke av seg selv, men da han var yppersteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for folket,
og ikke bare for folket, men for at han også skulle samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
Fra den dagen av la de derfor planer om å drepe ham.
Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blant jødene, men dro derfra til området nær ørkenen, til en by som kalles Efraim, og der oppholdt han seg med disiplene sine.
Men jødenes påske var nær, og mange dro fra landet opp til Jerusalem før påsken for å rense seg.
Da lette de etter Jesus og sa til hverandre mens de sto i tempelet: «Hva tror dere? Kommer han slett ikke til høytiden?»
Men overprestene og fariseerne hadde gitt påbud om at dersom noen fikk vite hvor han var, skulle han melde fra, slik at de kunne gripe ham.