Og den femte engelen blåste i basunen, og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden, og nøkkelen til avgrunnens brønn ble gitt den.
Og den åpnet avgrunnens brønn, og røyk steg opp fra brønnen, som røyken fra en brennende ovn, og solen og luften ble formørket av røyken fra brønnen.
Og ut av røyken kom det gresshopper over jorden, og det ble gitt dem makt, slik som skorpionene på jorden har makt.
Og det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden, heller ikke noe grønt, heller ikke noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl på sine panner.
Og det ble gitt dem at de ikke skulle drepe dem, men at de skulle pines i fem måneder. Og pinen de voldte, var som pinen fra en skorpion når den stikker et menneske.
Og i de dager skal menneskene søke døden, og de skal slett ikke finne den; og de skal lengte etter å dø, og døden skal flykte fra dem.
Og gresshoppenes skikkelser var lik hester rustet til krig, og på hodene deres var det som kroner av gull, og ansiktene deres var som menneskers ansikter.
Og de hadde hår som kvinners hår, og tennene deres var som løvers.
Og de hadde brynjer som jernbrynjer, og lyden av vingene deres var som lyden av stridsvogner med mange hester som løper til strid.
Og de har haler som skorpioner, og brodder, og i halene deres har de makt til å skade menneskene i fem måneder.
De har en konge over seg, avgrunnens engel; på hebraisk er hans navn Abaddon, og på gresk har han navnet Apollyon.
Det første veet er over; se, det kommer ennå to veer etter dette.
Og den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte én røst fra de fire hornene på gullalteret som står foran Gud.
Den sa til den sjette engelen, han som hadde basunen: «Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat!»
Og de fire englene ble løst, de som var beredt til timen og dagen og måneden og året, for å drepe tredjedelen av menneskene.
Og tallet på rytterhærene var titusener på titusener; jeg hørte tallet på dem.
Og slik så jeg hestene i synet, og dem som satt på dem: de hadde brynjer, ildrøde, hyasintblå og svovelgule; og hestenes hoder var som løvehoder, og ut av munnene deres går det ut ild, røyk og svovel.
Av disse tre plagene ble tredjedelen av menneskene drept: av ilden og røyken og svovelet som gikk ut av munnene deres.
For hestenes makt er i deres munn og i deres haler; for deres haler er som slanger og har hoder, og med dem gjør de skade.
Og resten av menneskene, de som ikke ble drept i disse plagene, omvendte seg ikke fra sine henders verk, så de ikke skulle tilbe demonene og avgudsbildene av gull og av sølv og av kobber og av stein og av tre, som verken kan se eller høre eller gå.
Og de omvendte seg ikke fra sine mord, heller ikke fra sine trolldomskunster, heller ikke fra sin utukt, heller ikke fra sine tyverier.