Og jeg så da Lammet åpnet ett av de sju seglene, og jeg hørte ett av de fire livsvesenene si med en røst som torden: «Kom og se!»
Og se, en hvit hest! Og han som satt på den, hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han dro ut seirende og for å seire.
Og da det åpnet det andre seglet, hørte jeg det andre livsvesenet si: «Kom og se!»
Og det kom ut en annen hest, som var ildrød. Og ham som satt på den, ble det gitt å ta freden bort fra jorden, så de skulle slakte hverandre, og det ble gitt ham et stort sverd.
Og da det åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje livsvesenet si: «Kom og se!» Og se, en svart hest, og han som satt på den, hadde en vekt i sin hånd.
Og jeg hørte en røst midt iblant de fire livsvesenene som sa: «Et mål hvete for en denar, og tre mål bygg for en denar; men oljen og vinen skal du ikke skade.»
Og da det åpnet det fjerde seglet, hørte jeg det fjerde livsvesenet si: «Kom og se!»
Og se, en gulblek hest, og han som satt på den, hans navn var Døden, og dødsriket fulgte med ham. Og det ble gitt ham makt over fjerdedelen av jorden, til å drepe med sverd og med sult og med pest og ved jordens ville dyr.
Og da det åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet for Guds ords skyld og for Lammets vitnesbyrd som de hadde.
Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sannferdige, drøyer du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og det ble gitt hver av dem en hvit kjortel, og det ble sagt til dem at de skulle hvile ennå en liten stund, inntil også deres medtjenere og deres brødre, som skulle bli drept slik som de selv, ble fulltallige.
Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og det ble et stort jordskjelv, og solen ble svart som en sekk av hår, og hele månen ble som blod.
Og himmelens stjerner falt ned på jorden, likesom et fikentre kaster sine umodne fikener når det rystes av en sterk vind.
Og himmelen vek bort som en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sine steder.
Og kongene på jorden og stormennene og hærførerne og de rike og de mektige og hver slave og hver fri mann skjulte seg i hulene og i fjellenes klipper.
Og de sier til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede!»
For hans vredes store dag er kommet, og hvem kan bli stående?