Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn.
Hør dette, dere eldste, og vend øret til, alle som bor i landet! Har noe slikt skjedd i deres dager eller i deres fedres dager?
Fortell om det til barna deres, og barna deres til sine barn, og deres barn til en kommende slekt.
Det gnageren etterlot, åt gresshoppen; og det gresshoppen etterlot, åt hopperen; og det hopperen etterlot, åt skaveren.
Våkn opp, dere drukne, og gråt! Jamre, alle dere som drikker vin, over mosten, for den er revet bort fra deres munn.
For et folk har dratt opp over mitt land, mektig og uten tall; dets tenner er en løves tenner, og det har en løvinnes jeksler.
Det har lagt min vinstokk øde og gjort mitt fikentre til splinter; det har skrellet det helt bart og kastet det bort; dets grener er blitt hvite.
Klag som en jomfru, omgjordet med sekketøy, over sin ungdoms brudgom!
Grødeoffer og drikkoffer er avskåret fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
Marken er herjet, jorden sørger; for kornet er herjet, mosten er tørket inn, oljen vansmekter.
Stå skamfulle, dere bønder! Jamre, dere vingårdsmenn, over hveten og bygget, for markens høst er gått tapt.
Vinstokken har tørket bort, og fikentreet har visnet; granatepletre, palme og epletre – alle markens trær har tørket inn. For gleden har tørket bort fra menneskenes barn.
Spenn om dere og klag, dere prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Gå inn og tilbring natten i sekkestrie, dere som tjener min Gud! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
Helliggjør en faste, utrop en høytidssamling! Samle de eldste, alle som bor i landet, til Herren deres Guds hus, og rop til Herren!
Ve over dagen! For Herrens dag er nær, og som en ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
Er ikke maten revet bort rett for øynene våre, glede og jubel fra vår Guds hus?
Såkornet har skrumpet inn under jordklumpene, forrådshusene ligger øde, låvene er revet ned, for kornet er visnet.
Hvor buskapen stønner! Storfehjordene flakker rådville omkring, for de har ikke beite; selv saueflokkene må lide.
Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært ødemarkens beitemarker, og en flamme har svidd alle trærne på marken.
Selv markens dyr roper til deg, for vannstrømmene er tørket ut, og ild har fortært ørkenens beitemarker.