Hvorfor er ikke tider fastsatt av Den Allmektige, og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
De flytter grensesteiner; de raner en flokk og fører den på beite.
Farløses esel driver de bort; enkens okse tar de i pant.
De trenger de fattige av veien; landets arme må alle skjule seg.
Se, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning; de søker tidlig etter bytte, ødemarken gir dem brød til barna.
På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård sanker de etterhøst.
Nakne overnatter de uten klær, og de har intet dekke i kulden.
Av fjellenes skyllregn blir de våte, og uten ly klamrer de seg til klippen.
De river den farløse fra mors bryst, og tar pant av den fattige.
Nakne vandrer de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
Mellom murene deres presser de olje; de tråkker vinpressene og tørster.
Fra byen stønner menn, og de såredes sjel roper om hjelp, men Gud enser ikke uretten.
De er blant dem som gjør opprør mot lyset; de kjenner ikke dets veier og blir ikke på dets stier.
Ved daggry står morderen opp, han dreper den fattige og trengende, og om natten er han som en tyv.
Horkarens øye speider etter skumringen; han sier: «Intet øye skal se meg», og han legger et dekke over ansiktet.
I mørket bryter de inn i hus; om dagen lukker de seg inne, de kjenner ikke lyset.
For morgenen er som dødsskygge for dem alle; de er kjent med dødsskyggens redsler.
Lett farer han over vannflaten; forbannet blir deres arvedel i landet; han vender seg ikke til veien til vingårdene.
Tørke og hete river bort snøvannet, dødsriket dem som har syndet.
Morslivet glemmer ham, makken finner ham søt; ingen minnes ham mer, og uretten knekkes som et tre.
Han mishandler den barnløse som ikke føder, og mot enken gjør han ikke godt.
Han drar de mektige bort med sin kraft; han reiser seg, og ingen stoler på livet.
Han gir ham trygghet, og han støtter seg til den, men hans øyne våker over deres veier.
De stiger høyt en liten stund, så er de ikke mer; de bøyes ned og sankes inn som alle andre, og som toppen av et aks skjæres de av.
Og hvis det ikke er slik, hvem kan da gjøre meg til løgner og gjøre mitt ord til intet?