Da svarte Job og sa:
Hvor lenge vil dere bedrøve min sjel og knuse meg med ord?
Ti ganger har dere nå hånet meg; dere skammer dere ikke over å krenke meg.
Og om jeg virkelig har faret vill, blir min villfarelse hos meg.
Hvis dere virkelig opphøyer dere over meg og bruker min vanære som bevis mot meg,
så vit da at Gud har bøyd min rett og omgitt meg med sitt garn.
Se, jeg roper: Vold! men jeg får ikke svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett.
Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer fram, og over mine stier legger han mørke.
Min ære har han kledd av meg, og han har tatt kronen fra mitt hode.
Han bryter meg ned på alle kanter, så jeg går bort, og han rykker opp mitt håp som et tre.
Hans vrede blusser mot meg, og han regner meg som en av sine fiender.
Sammen kommer hans tropper og baner sin vei mot meg; de leirer seg rundt mitt telt.
Mine brødre har han drevet langt bort fra meg, og mine kjenninger er blitt helt fremmede for meg.
Mine nærmeste har trukket seg unna, og mine fortrolige har glemt meg.
Mine husfolk og mine slavekvinner regner meg som en fremmed; en utlending er jeg blitt i deres øyne.
Jeg kaller på min tjener, men han svarer ikke; med min egen munn må jeg bønnfalle ham.
Min ånde er fremmed for min kone, og jeg er avskyelig for mitt eget livs sønner.
Selv barn forakter meg; reiser jeg meg, så taler de imot meg.
Alle mine fortrolige venner avskyr meg, og de jeg elsket, har vendt seg mot meg.
Mine bein kleber til min hud og mitt kjød, og jeg slapp unna med skinnet på tennene mine.
Forbarm dere over meg, forbarm dere over meg, dere mine venner, for Guds hånd har rørt ved meg.
Hvorfor forfølger dere meg som Gud, og blir ikke mette av mitt kjød?
Gid mine ord ble skrevet ned, gid de ble risset inn i en bok!
med jerngriffel og bly, hogd i klippen for evig!
Men jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet.
Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød se Gud.
Ham skal jeg skue for meg selv, mine øyne skal se ham, og ikke en fremmed. Mine nyrer tæres bort i mitt indre.
Når dere sier: «Hvordan skal vi forfølge ham?» og: «Sakens rot finnes i meg»,
frykt for sverdet, for vrede bringer sverdets straff over misgjerninger, så dere skal vite at det er en dom.