Hør på meg, dere øyer, og lytt, dere folkeslag fra det fjerne! Herren har kalt meg fra mors liv, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Han gjorde min munn lik et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en blank pil, i sitt kogger gjemte han meg.
Og han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg herliggjøre meg.
Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevd, til tomhet og vind har jeg fortært min kraft. Sannelig, min rett er hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
Og nå sier Herren, som formet meg fra mors liv til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham, så Israel blir samlet hos ham – jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke.
Han sa: «Det er for lite at du er min tjener til å reise opp Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslagene, for at min frelse skal nå til jordens ende.»
Så sier Herren, Israels gjenløser, hans Hellige, til ham som er foraktet av sjelen, til ham som folkeslag avskyr, til herskernes tjener: Konger skal se det og reise seg, fyrster skal kaste seg ned, for Herrens skyld, han som er trofast, Israels Hellige, som har utvalgt deg.
Så sier Herren: I velbehagets tid bønnhører jeg deg, og på frelsens dag hjelper jeg deg. Jeg skal bevare deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og utskifte øde arvelodder,
for å si til de bundne: «Gå ut!» og til dem som er i mørket: «Vis dere!» Langs veiene skal de beite, og på alle nakne høyder skal deres beitemark være.
De skal ikke sulte og ikke tørste, og verken brennende hete eller sol skal ramme dem. For han som forbarmer seg over dem, skal føre dem og lede dem til kildevell.
Jeg vil gjøre alle mine fjell til vei, og mine banede veier skal heves.
Se, disse kommer fra det fjerne, og se, disse fra nord og fra vest, og disse fra landet Sinim.
Juble, dere himler, og fryd deg, du jord! Bryt ut i frydesang, dere fjell! For Herren har trøstet sitt folk og forbarmer seg over sine nødstedte.
Men Sion sa: «Herren har forlatt meg, og Herren har glemt meg.»
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sønnen fra sitt morsliv? Selv om også disse skulle glemme, skal jeg ikke glemme deg.
Se, i mine håndflater har jeg risset deg inn; dine murer står alltid foran meg.
Dine sønner skynder seg; de som brøt deg ned og la deg øde, drar bort fra deg.
Løft dine øyne og se deg omkring! De samler seg alle, de kommer til deg. Så sant jeg lever, lyder det fra Herren: Du skal ikle deg dem alle som en pryd og binde dem om deg som en brud.
For dine ruiner og dine øde steder og ditt herjede land – ja, nå skal du bli for trang for innbyggerne, og de som oppslukte deg, skal være langt borte.
Enda skal barna fra din barnløshet si i dine ører: «Stedet er for trangt for meg; flytt deg, så jeg kan bo her!»
Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har født meg disse? Jeg var jo barnløs og ufruktbar, landflyktig og bortstøtt. Og hvem har fostret disse? Se, jeg var etterlatt alene – hvor var da disse?»
Så sier Herren Gud: Se, jeg vil løfte min hånd til folkeslagene og reise mitt banner for folkene. De skal bringe dine sønner i favnen, og dine døtre skal bæres på skulderen.
Konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine ammer. Med ansiktet mot jorden skal de kaste seg ned for deg, og støvet fra dine føtter skal de slikke. Da skal du kjenne at jeg er Herren; de som venter på meg, skal ikke bli til skamme.
Kan byttet tas fra en kjempe? Eller kan en rettferdigs fanger slippe unna?
For så sier Herren: Selv kjempens fanger skal tas, og voldsmannens bytte skal slippe unna. Med din motstander vil jeg gå i rette, og dine barn vil jeg frelse.
Og jeg vil la dine undertrykkere ete sitt eget kjøtt, og av sitt eget blod skal de bli drukne som av druesaft. Da skal alt kjød kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din gjenløser, Jakobs Veldige.