Stig ned og sett deg i støvet, du jomfru, Babels datter! Sett deg på jorden uten trone, du kaldeernes datter! For de skal ikke lenger kalle deg den fine og kjælne.
Ta kvernen og mal mel, dra sløret til side, løft opp slepet, blott leggen, vad over elver!
Din nakenhet skal avdekkes, ja, din skam skal bli sett. Hevn vil jeg ta, og jeg vil ikke skåne noe menneske.
Vår gjenløser – hærskarenes Herre er hans navn, Israels Hellige.
Sitt i taushet og gå inn i mørket, du kaldeernes datter! For du skal ikke lenger kalles rikenes herskerinne.
Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; selv på den gamle gjorde du ditt åk svært tungt.
Du sa: «For alltid skal jeg være herskerinne.» Du la deg ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på enden.
Og nå, hør dette, du nytelsessyke, du som sitter trygt, du som sier i ditt hjerte: «Jeg og ingen annen! Jeg skal ikke sitte som enke og ikke kjenne til barnløshet.»
Men begge disse ting skal komme over deg i et øyeblikk, på én og samme dag: barnløshet og enkestand. I fullt mål skal de komme over deg, tross dine mange trolldomskunster og den veldige kraften i dine besvergelser.
Du stolte på din ondskap, du sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap førte deg vill, og du sa i ditt hjerte: «Jeg og ingen annen!»
Ulykke skal komme over deg, du kjenner ikke dens daggry; fordervelse skal falle over deg, du makter ikke å sone den bort; brått skal undergang komme over deg, du vet ikke av den.
Stå nå fram med dine besvergelser og med dine mange trolldomskunster, som du har strevd med fra din ungdom av. Kanskje kan du ha nytte av dem, kanskje kan du innjage skrekk.
Du har trettet deg ut med dine mange råd; la dem nå stå fram og frelse deg, de som deler inn himmelen, stjernekikkerne, de som måned for måned kunngjør hva som skal komme over deg.
Se, de er blitt som halm, ilden brenner dem opp. De kan ikke redde sitt liv fra flammens makt. Det er ingen glør å varme seg ved, intet bål å sitte foran.
Slik er de blitt for deg, de som du har strevd for, dine handelsmenn fra din ungdom av. Hver og en flakker til sin egen kant; det er ingen som frelser deg.