Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullendt, at hennes misgjerning er sonet, og at hun har fått dobbelt fra Herrens hånd for alle sine synder.
En røst roper: I ørkenen, ban vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud!
Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes. Det ujevne skal bli til slette og hamrene til flatt land.
Og Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det sammen, for Herrens munn har talt.
En røst sier: «Rop!» Og jeg sa: «Hva skal jeg rope?» «Alt kjød er gress, og all dets godhet er som markens blomst.»
Gresset tørker, blomsten visner, for Herrens ånde blåser på det. Sannelig, folket er gress.
Gresset tørker, blomsten visner, men vår Guds ord står fast til evig tid.
Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Løft den, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, deres Gud!
Se, Herren Gud kommer med styrke, og hans arm hersker for ham. Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse er foran ham.
Som en hyrde skal han gjete sin flokk; med sin arm skal han samle lammene, og i sin favn skal han bære dem; de diende søyene skal han lede.
Hvem har målt vannene i sin hule hånd og utmålt himmelen med et fingerspenn, samlet jordens støv i et mål og veid fjellene på vekt og høydene i vektskåler?
Hvem har målt Herrens Ånd, og hvem underviser ham som hans rådgiver?
Hvem rådførte han seg med, så han ga ham forstand, lærte ham rettens sti, lærte ham kunnskap og gjorde ham kjent med innsiktens vei?
Se, folkeslagene er som en dråpe fra et spann, og som et støvkorn på en vektskål regnes de. Se, øyene løfter han som fint støv.
Libanon strekker ikke til som brensel, og dets dyr strekker ikke til som brennoffer.
Alle folkeslagene er som intet for ham; som mindre enn ingenting og tomhet regnes de av ham.
Hvem vil dere ligne Gud med, og hvilket bilde vil dere stille opp for ham?
Gudebildet støper en håndverker, en gullsmed kler det med gull og smir sølvkjeder.
Den som er for fattig til en slik offergave, velger et tre som ikke råtner. Han søker seg en kyndig håndverker for å sette opp et gudebilde som ikke vakler.
Vet dere ikke? Hører dere ikke? Er det ikke blitt kunngjort for dere fra begynnelsen? Har dere ikke forstått jordens grunnvoller?
Han er den som troner over jordens krets, og de som bor på den, er som gresshopper; han breder ut himmelen som et tynt slør og spenner den ut som et telt til å bo i.
Han som gjør fyrster til intet, jordens dommere gjør han til tomhet.
Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har stammen deres slått rot i jorden, før han blåser på dem, så de visner, og en storm fører dem bort som strå.
Hvem vil dere ligne meg med, så jeg skulle være hans like? sier Den Hellige.
Løft øynene deres mot det høye og se: Hvem har skapt disse? Han som fører deres hær ut etter tall, kaller dem alle ved navn. På grunn av hans store kraft og veldige styrke mangler ikke én.
Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og min rett går min Gud forbi»?
Vet du ikke? Har du ikke hørt? Herren er en evig Gud, skaperen av jordens ender. Han blir ikke trett og ikke utmattet; hans forstand er uransakelig.
Han gir den trette kraft, og for den som ingen krefter har, øker han styrken.
Gutter blir trette og mødige, og unge menn snubler og faller.
Men de som venter på Herren, får ny kraft; de stiger opp med vinger som ørner. De løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.