I de dager ble Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amots, til ham og sa til ham: «Så sier Herren: Beskikk ditt hus, for du skal dø og ikke leve.»
Da vendte Hiskia sitt ansikt mot veggen og bad til Herren.
Og han sa: «Å, Herre, husk at jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt sårt.
Da kom Herrens ord til Jesaja, og det sa:
Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg legger femten år til dine dager.
Og jeg vil utfri deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne byen.
Og dette skal være tegnet for deg fra Herren, på at Herren vil gjøre det som han har sagt.
Se, jeg lar skyggen på trinnene, som har gått ned på Ahas’ trinn med solen, gå ti trinn bakover. Og solen gikk ti trinn tilbake på de trinnene den hadde gått ned.
Et skrift av Hiskia, kongen av Juda, da han var syk og kom seg etter sin sykdom:
Jeg sa: I mine dagers stillhet må jeg gå til dødsrikets porter; jeg blir fratatt resten av mine år.
Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke skue mennesker mer blant dem som bor i det stille.
Min bolig blir rykket opp og ført bort fra meg som en hyrdes telt. Jeg har rullet sammen mitt liv som en vever; fra renningen skjærer han meg av. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
Jeg roet meg inntil morgenen; som en løve, slik knuser han alle mine bein. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
Som en svale, som en trane, slik piper jeg; jeg kurrer som en due. Mine øyne blir matte av å se mot det høye. Herre, jeg er trengt, gå i borgen for meg!
Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har selv gjort det. Stille vil jeg vandre alle mine år i min sjels bitterhet.
Herre, ved dem lever mennesket, og i alt dette har min ånd sitt liv. Gjør meg frisk og la meg leve!
Se, til fred ble det bitre for meg, ja, det bitre. Og du elsket min sjel fri fra undergangens grav, for du har kastet alle mine synder bak din rygg.
For dødsriket takker deg ikke, døden priser deg ikke; de som farer ned i graven, håper ikke på din trofasthet.
Den levende, den levende, han priser deg, slik jeg gjør i dag. En far gjør din trofasthet kjent for sine barn.
Herren er rede til å frelse meg, og på mine strengeleker vil vi spille alle våre levedager i Herrens hus.
Jesaja sa: «De skal ta en fikenkake og smøre den på byllen, så han kan leve.»
Og Hiskia sa: «Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?»