I kong Hiskias fjortende år dro Sanherib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
Så sendte kongen av Assyria Rabsjake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stanset ved vannledningen fra den øvre dammen, på veien til vaskerens åker.
Da gikk slottshøvdingen Eljakim, Hilkias sønn, ut til ham, sammen med skriveren Sjebna og kansleren Joah, Asafs sønn.
Og Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er denne tilliten du stoler på?
Jeg sier: Bare tomme ord er råd og styrke til krig. Hvem setter du nå din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
Se, du setter din lit til denne knekte rørstaven, til Egypt; om noen støtter seg på den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er Farao, kongen av Egypt, for alle som setter sin lit til ham.
Men hvis du sier til meg: «Vi setter vår lit til Herren vår Gud», er det da ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: «Foran dette alteret skal dere tilbe»?
Inngå nå et veddemål med min herre, kongen av Assyria: Jeg vil gi deg to tusen hester om du kan stille ryttere til å ri på dem.
Hvordan kan du da drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres ringeste tjenere? Og du setter din lit til Egypt for vogner og ryttere.
Og nå, er det uten Herren jeg har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til Rabsjake: «Tal arameisk til dine tjenere, for vi forstår det, og tal ikke judeisk til oss mens folket på muren hører på.»
Men Rabsjake sa: «Er det til din herre og til deg at min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som må ete sin egen skitt og drikke sitt eget piss sammen med dere?»
Og Rabsjake trådte fram og ropte med høy røst på judeisk og sa: Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria!
Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han makter ikke å redde dere.
Og la ikke Hiskia få dere til å sette deres lit til Herren når han sier: «Herren skal sannelig redde oss; denne byen skal ikke gis i assyrerkongens hånd.»
Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da skal hver og en få spise av sin vinstokk og sitt fikentre, og drikke vann fra sin egen brønn.
Inntil jeg kommer og henter dere til et land som er likt deres eget, et land med korn og most, et land med brød og vingårder.
La ikke Hiskia forføre dere ved å si: «Herren vil frelse oss!» Har vel noen av folkenes guder reddet sitt land fra assyrerkongens hånd?
Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims guder? Og har de vel reddet Samaria ut av min hånd?
Hvem blant alle gudene i disse landene har reddet sitt land fra min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd?
Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens bud lød: «Dere skal ikke svare ham.»
Da kom slottshøvdingen Eljakim, sønn av Hilkia, og statsskriveren Sjebna og kansleren Joah, sønn av Asaf, til Hiskia med sønderrevne klær, og de meldte ham Rabsjakes ord.